I Adresseavisen for 9. november roper Daniel Johansen et kraftig varsko i forkant av bygningsrådets nye behandling av skjebnen til den toetasjers tregården Kjøpmannsgata 36 fra 1840-årene. I likhet med Johansen er det nok mange som vil finne det rart, om byen i dag ikke ønsker å ta vare på den bygningshistorien, som ligger i de enestående trehusene.

River bygningsrådet Kjøpmannsgata 36, river det samtidig ut et viktig blad i byens kulturhistorie. I andre etasje i denne bygningen startet skolepioneren, kvinnesaksforkjemperen og politikeren Thora Storm sin landskjente pikeskole i 1879. Avisene slo fast at det var «et stort Fremskridt for Pigernes utddannelse i Trondhjem». I oppstartåret fikk hun plass til hele sju klasser med over 100 elever i andreetasjen. Året før hadde jentene endelig - etter stor strid - fått lov til å ta middelskoleeksamen, men først etter 11 år på skolebenken. I kraft av sitt kjønn kunne guttene se fram til et kortere skoleløp.

Bare én av kommunene i landet fant pikeskolene verdige til kommunal støtte. De vaklet seg derfor fram i de siste tiårene av 1800-tallet. Kvaliteten i opplæringen varierte sterkt. Elevtallene gikk ned. I 1884 var det bare tre pikeskoler igjen i Trondheim, men Thora Storms «høiere pigeskole» sto seg meget godt, både målt i elevtall og ambisjoner. I 1883 var skolen av de få pikeskolene i landet med rett til å holde middelskoleeksamen. Så mange som 164 elever fikk alburom i de små lokalene i Kjøpmannsgata 36 samme år.

Svært mange her i landet mente rett og slett at jentene hadde et begrenset behov for teoretisk utdanning. Det var først og fremst religion og handarbeid som skulle sørge for jentenes danning. Noen sa til og med at lesing gjorde kvinnene «forskruede og utækkelige», og at ingen ville interessere seg for «boglærde piger». Thora Storm var en av stifterne av Trondhjems kvinnesaksforening, og tok naturligvis sterkt avstand fra slike tankemønstre. Skolen i Kjøpmannsgata 36 ble innrettet etter dette.

Thora Storm drev sin pikeskole her fram til 1894. Etterpå brukte hun kreftene i kampen for kvinnenes politiske rettigheter. I 1901 var hun en av de seks første kvinnene som kunne ta plass i bystyret. En av skolens lærere, Sara Christie, tok over skolen i Kjøpmannsgata 36. Hun engasjerte seg også med kraft i politikken - lokalt og sentralt. I 1916 ble hun bl.a. den andre kvinnelige, faste representanten på Stortinget. Pikeskolen overlevde helt fram til 1918. De siste årene under en annen adresse lenger opp i Kjøpmannsgata.