Trondheim har mange kvaliteter, men uten Bymarka, friluftsområdene og de grønne områdene, ville det stått langt dårligere til.

Nå kommer planen som skal sikre friluftslivet og de grønne områdene for all fremtid. Heldigvis.

Bystyret i Trondheim behandler i slutten av oktober en viktig sak. Rådmannen har lagt frem «Plan for friluftsliv og grønne områder» – et dokument som skal sørge for at vi tar vare på det vi har, og videreutvikler og bygger ut markaområdene, badeplassene, parker, lekeplasser og nærmiljøanlegg over hele kommunen. I en by som vokser såpass mye hvert år, og som stadig setter slike områder under press, er det helt avgjørende at det vedtas en plan som sørger for at vi fortsatt har grønne områder.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Bergen har skjønt hvordan byer skal bygges

I rådmannens forslag er visjonen for friluftsliv og grønne områder slått fast: «Trondheim skal være en grønn by med variert natur – med lett tilgjengelige, attraktive uteområder for lek, rekreasjon og friluftsliv.» Friluftsliv har forholdsvis gode kår i Trondheim i dag. En oversikt viser at 61 prosent av byens befolkning har tilgang til grønne områder 500 meter fra egen bolig. Slik må det være også i årene som kommer.

Året rundt, og nesten døgnet rundt, brukes marka, turstiene og de grønne områdene. Men det er konkurranse om disse områdene når byen vokser og nye boligområder skal utvikles. Derfor er det viktig også å tenke på grønne områder, lekeplasser og tilgang til friluftsliv når nye boligområder utvikles. Særlig på østsiden av byen, der veksten er størst, er det behov for grønne områder mellom de nye husene. Her må også de nye boligområdene få forbindelse til marka gjennom nye turstier.

Klimaendringer, mindre snø og kortere vintre skaper nye behov og tilrettelegging for annet bruk enn på ski. Vi er alle forskjellige. Noen liker å gå på ski i preparerte spor. Andre lusker i dypsnøen gjennom granskogen. Noen vil ha brøytede vinterveier i marka der det er mulig å gå på beina gjennom vinteren. Noen bruker marka som treningsområde, andre går på søndagstur.

Samtidig som vi skal ha friluftsområder som legger til rette for tradisjonelt bruk, er det sett med et folkehelseperspektiv viktig å rekruttere nye brukere av slike områder. Etniske minoriteter, jenter, eldre og studenter nevnes i planen som grupper som bør bli bedre ivaretatt. Også friluftsinteresserte mennesker med funksjonshemninger må få ta del i friluftslivet.

Men samtidig må det også finnes områder uten turveier, preparerte løyper og andre former for tilrettelegging. En tur utenfor stiene i mer eller mindre urørt natur er også en kvalitet som må tas vare på.

Planen som bystyret nå får til behandling skal ikke være juridisk bindene, det kommer i Kommuneplanens arealdel som skal rulleres etter at Trondheim og Klæbu har slått seg sammen. Men planen viser at bevaring, tilrettelegging og videreutvikling av friluftsliv og grønne områder koster penger. Dersom tiltak i alle markaområdene, turveier og grønne korridorer, nærmiljøanlegg, badeplasser, lekeplasser, parker og grøntanlegg som inngår i planen skal gjennomføres, vil det koste enorme summer.

Det er neppe realistisk å tro at det er rom for alt på budsjettene i årene som kommer. Men gode planer gir oversikt over hva vi allerede har. Planer sier noe om hvordan vi tar vare på områdene og gir politikerne som bevilger penger en oversikt over ambisjoner og behov for etablering av nye områder.

I 2002 fikk vi Markaplanen, som nå skal erstattes. Det er altså 15 år siden marka og friluftsområdene var gjenstand for en politisk plan. Med alle endringer som skjer i Trondheim er det på høy tid med nye planer, ambisjoner og visjoner for disse viktige områdene. Det koster penger å holde seg med gode friluftsområder, parker, lekeplasser og badeplasser som skaper trivsel, folkehelse og hygge. Men har vi egentlig noe valg?

Les flere av Harry Tillers kommentarer ved å trykke på denne lenken