22 av barna er fremdeles forsvunnet.

Adresseavisen fortalte i februar at minst 57 barn hadde forsvunnet fra barnevernet i Trondheim i løpet av de siste ti årene. Bakgrunnen for saken var at avisen i starten av november i fjor oppdaget et alvorlig avvik i kommunens eget system:

«Barnet var plassert på akuttinstitusjon. Det var formidlet til institusjonen at kidnappingsfaren var høy for barnet. Barnet var først plassert på sperret adresse, men dette opphørte da mor ble kjent med plasseringsstedet via barnets telefonkontakt med mor. Lørdag opplyste barnet at det skulle på besøk til en venn. Det hadde med seg en sekk og institusjon kjørte barnet til vennens adresse, hvor det ble satt av utenfor boligen. Institusjon forlot stedet uten å sikre at barnet var ivaretatt av andre, og det viser seg i ettertid at denne vennen ikke hadde hatt kontakt med barnet på tre dager og at det ikke var avtalt besøk. Barnet har siden vært savnet (barnet har nå kommet til rette, red.anm.)».

Hva skjedde med barna?

23. november bestemte kontrollkomiteen at kommunerevisjonen skulle undersøke hvor mange barn som hadde forsvunnet, og hva som skjedde da barna forsvant. Nå foreligger den grundige revisjonsrapporten, og revisjonen er kritisk til barnevernet – og rådmannen – på flere punkter. Gjennomgangen viser at hele 65 barn forsvant for barnevernet i perioden 2007–2016. Fem var plassert i fosterhjem/beredskapshjem, ti på institusjon, 21 hadde hjelpetiltak i hjemmet og for 29 av barna var det opprettet undersøkelsessak.

Kommunerevisjonen ser spesielt alvorlig på en sak der to av barna som var under barnevernets omsorg ble bortført under samvær med foreldre. Her er rapportens beskrivelse av hva som skjedde: Saken begynte med en bekymringsmelding om at det var blitt observert at en av foreldrene slo det ene barnet. Barnevernet iverksatte hjelpetiltak i familien. Senere ble ett av barna innlagt på sykehus med store skader. Sykehuset var svært tydelig på at skadene var påført, men politiet valgte å henlegge saken. Barnevernet mente barna var utsatt for grov omsorgssvikt, akuttplasserte dem og overtok siden omsorgsansvaret. Ifølge barnevernet ga fylkesnemnda mye mer samvær enn det barnevernet anbefalte. Samværet ble gjennomført med tilsyn den første tiden.

Grov vold og omsorgssvikt

Barnevernet mente at barna ikke kunne flytte hjem på grunn av den grove volden som hadde skjedd før barna ble plassert. Med tanke på ny sak i nemnda måtte barnevernet likevel utrede om foreldrene kunne ha omsorg for barna nå. Etter hvert hadde foreldrene samvær hver andre helg. Barnevernet vurderte at foreldrene tok til seg en del veiledning rundt barna, men frykten for vold og omsorgssvikt var der ennå. Det ble derfor gjennomført en sakkyndig utredning. Denne konkluderte med at barna burde forbli under offentlig omsorg. Rundt fire måneder etter dette og ett år etter at tilsyn ved samvær ble opphevet, bortførte en av foreldrene barna til hjemlandet i forbindelse med et av samværene. Siden har barna vært borte. Barna ble ikke krevd tilbakelevert fra landet de ble tatt til.

- Svært bekymringsfullt

Ifølge rapporten sier barnevernet i ettertid at det ikke var noe som tydet på at barna skulle bortføres. De innser samtidig at tilsynsrapportene ikke var gode nok, og at plasseringsstedet underkommuniserte reaksjonene barna hadde før og etter foreldresamværet.

«Revisjonen ser svært alvorlig på saken der to av barna som var under barnevernets omsorg ble bortført under samvær med foreldrene. Barnevernet uttaler at de hadde et begrenset handlingsrom for å forebygge bortføringen. Revisjonen mener det er svært bekymringsfullt at barnevernet opplever at de ikke har handlingsrom til å forhindre slike barnebortføringer. Vi kan ikke se at dette er i tråd med barnelovens intensjon om å ivareta barnets beste», skriver kommunerevisjonen.

Revisjonen mener det ikke er etablert betryggende internkontroll, når rådmannen ikke hadde informasjon om at barn har blitt borte fra barnevernet. «Vi er særlig kritisk til at kommunaldirektøren ikke hadde informasjon om barnebortføringssaken», skriver kommunerevisjonen.

Andre funn i undersøkelsen:

Revisjonen er kritisk til at barnevernet ikke har skriftlige rutiner for hvordan de skal håndtere saker hvor barn blir borte eller rutiner for hvordan de skal forebygge at dette skjer.

I sakene der det er besluttet å fremme omsorgsovertakelse og dette er formidlet til foreldrene, er det høy risiko for at foreldrene unndrar seg barnevernet. Revisjonen mener barnevernet i større grad må vurdere tiltak for å redusere denne risikoen.

Barnevernet har begrensede virkemidler for å forebygge at familier med hjelpetiltak, eller der det er opprettet undersøkelsessak, reiser ut.

I noen tilfeller har barna blitt borte etter at barnevernet har besluttet å fremme sak om omsorgsovertakelse, men før saken er ferdigbehandlet av barnevernet eller fylkesnemnda. Revisjonen mener dette viser viktigheten av at prosessen skjer raskt.

Det er ikke etablert et system for å undersøke om barna har kommet tilbake, og flere ansatte er usikre på om de har hjemmel til dette.