–Jeg ble veldig berørt av filmen og kjente meg igjen i nesten alt.

Det var veldig troverdig, sier styreleder for Barnekreftforeningen i Trøndelag, Bente Cecilie Krogh, etter å ha sett filmen «Kule kidz gråter ikke», om sjuendeklassingen Anja som får kreft. Kroghs eldste datter fikk kreftformen akutt lymfatisk leukemi da hun var 12 år gammel og måtte gjennom to år med intens behandling.

–Selv om det er lenge siden datteren min ble erklært frisk, var det som å være tilbake i sykdomsperioden. Alle som jobber med dette på sykehusene er der på barnas premisser, de er opptatt av å snakke til barna. Barna skal få vite alt uansett alder, og det så vi i denne filmen også, sier Krogh og får støtte av trivselssykepleier på barneavdelingen ved St. Olavs Hospital, Mads Bøhle.

–Legen i filmen tegner på bordet, han bruker tegnestifter og figurer, og forklarer kreftsykdommen på barnas måte. Mange stusser over at ikke foreldre blir informert mer enn barna, men her er det faktisk en del rettigheter som leger må ivareta og som ble godt skildret i filmen, forteller Bøhle.

Opplevde filmen som ekte

–Det er et sjokk for foreldre å få den beskjeden at barnet ditt har kreft, men jeg hører fra hele landet at folk føler seg veldig godt ivaretatt av helsepersonell på en varm og profesjonell måte. Det gir også filmen et godt og riktig bilde av. Samtidig er det veldig travelt, og mange føler nok at de skulle ha snakket mer med leger og sykepleiere. Foreldre står på veldig for barna sine, men akkurat det kom ikke så godt frem i denne filmen og skulle kanskje ha vært tatt opp i en egen film, sier Krogh.

Tone Aaram er lærer på skolen ved St. Olavs Hospital og opplevde filmen som veldig ekte. Filmen var tett på virkeligheten, ifølge Aaram.

–Det er sånn det er. Vi jobber mye med at pasientene våre skal ha kontakt med klassen sin. Selv om de er mye på sykehuset, hører de fortsatt til i en klasse. Vi sender brev, og pasientene er på Skype for å opprettholde kontakten med skolemiljøet sitt, sier Aaram som håper at alle som jobber som lærere kommer til å se filmen, og at den vil bli benyttet i undervisningssammenheng på barne- og ungdomsskoler.

Ønsker mer åpenhet

–Filmen viser på en fin måte at det ikke er farlig å ta kontakt med den som har blitt syk. Det går an å besøke dem på sykehuset, det går an å ringe på døra hjemme. Det er så lett for at det blir skummelt å ta kontakt, men du er jo den samme selv om du er syk, sier Krogh. Hun tror filmen kan bidra til å avmystifisere at alt blir annerledes og rart når sykdom rammer. Betydningen av å fortsatt ha den hverdagslige kontakten med folk rundt seg er et viktig budskap i filmen.

–Dette er egentlig en film som egner seg for alle fordi den forteller oss om livet, om vennskap og kjærlighet, og om hvordan det kan bli når noe tragisk og uventet rammer oss. Filmen beskriver hvordan livet kan ha mange gylne øyeblikk, det vonde til tross, sier Bøhle og understreker at 80 prosent av alle barn som får kreft i dag, blir friske.

–Den omsorgen og det engasjementet vi møter er jo nettopp det som gjør at vi greier det vanskelige livet. Samtidig er det viktig å huske på at vi alle takler vanskelige situasjoner på forskjellige måter, noe det er viktig å respektere, sier Krogh.

–Det er så viktig å fremstå som vellykket og usårbar i dag, men de fleste opplever både medgang og motgang. Jeg håper filmen kan bidra til å gjøre det lettere å snakke om vanskelige temaer. Men dette er ikke bare en trist film om kreft, det er først og fremst en film om kjærlighet og unge, actionfylte liv, avslutter Bøhle.