Forsker Siri Søftestad, som nå jobber for reddesmå.no, har lest gjennom retningslinjene til AUF, KrFU og SU for hvordan de håndterer seksuell trakassering og mulige overgrep. Hun mener retningslinjene til AUF ikke er gode nok.
- Retningslinjene til AUF kan virke forvirrende. Vil dette arket være til hjelp i en konkret situasjon eller vil de skape forvirring? Jeg tviler på at de vil hjelpe hvis man skal håndtere en konkret hendelse. Retningslinjene er ikke konkrete nok, sier Søftestad.
Hun mener at et punkt om å respektere hverandres grenser hadde hørt hjemme i retningslinjene.
- Det handler om å være etisk bevisst, ta et moralsk ansvar og respektere andres grenser, sier Søftestad.
- I organisasjoner der makt er involvert, øker faren for overtramp
- Ingen hendelser er like
Generalsekretær i AUF, Renate Tårnes, skriver i en e-post til Adresseavisen at AUF alltid ser etter muligheter til å forbedre seg og tar med innspillene i det arbeidet:
«Ingen hendelser eller situasjoner er like og må håndteres også deretter. Vi er tydelig på hvem som skal sitte med ansvaret og hva som skal være på plass for å ta vare på dem som er utsatt for slikt,» skriver Tårnes i e-posten.
Generalsekretæren mener det må tas høyde for at hver sak er ulik.
«Våre retningslinjer er konkrete på hvem som skal håndtere slike saker, og de er tydelige på hvordan disse skal gå frem for å ivareta de som er involvert. Det må tas høyde for at ingen saker er like derfor må det også være rom for å tilrettelegge,» skriver Tårnes.
Det blir informert innad i organisasjonen om retningslinjene, og tillitsvalgte får opplæring i hvordan de skal håndtere slike saker, opplyser AUF-lederen.
«De snakker med medlemmene våre om grensesetting, uønsket seksuell oppmerksomhet og bevisstgjør medlemmer om hvordan slikt oppleves. AUF jobber med dette kontinuerlig samtidig som vi alltid prøver å styrke dette arbeidet,» skriver Tårnes i e-posten.
- Må være tydelige
Forsker Søfteland mener også at de andre retningslinjene kan bli bedre.
- De har et betydelig forbedringspotensial på hver sin måte, sier Søftestad.
Hun mener at retningslinjer på dette området generelt må være tydelige og konkrete for å være til hjelp.
- Det må være tydelig hva som er lov og hva som ikke er lov. I retningslinjene jeg har sett brukes begrepene, som for eksempel seksuell handling og seksuell krenkelse, om hverandre. Jeg vil anbefale straffelovens definisjon av hva disse begrepene innebærer. I tillegg kan det eventuelt komme et punkt om hva organisasjonen mener er moralsk forkastelig, eventuelt kalle dette for seksuell trakassering. Dette må konkretiseres, for eksempel som krenkelser av de grenser hver person setter eller lignende, sier Søftestad.
- Skape en åpen kultur
Forskeren påpeker at retningslinjene må være håndfaste angående hvem de gjelder for og hva man skal gjøre hvis slike situasjoner oppstår. Søftestad mener retningslinjene må beskrive eksakt hva som kommer til å skje når slike saker kommer opp.
- Det gjelder både anklagen eller mistanken, med den som er utsatt og den som er anklaget, med situasjonen som oppstår innad i organisasjonen, i forhold til andre etater og media, sier hun.
Hun mener at partiene også burde hatt en plan for hvordan de skal forebygge.
- Det er viktig å skape en kultur der dette blir snakket om. Man må snakke om hvordan man vil ha det i organisasjonen, sier Søftestad.