Det går fram av et brev fra Finanstilsynet til Finansdepartementet som ble offentliggjort tirsdag morgen.
LES OGSÅ: SMN: - Dette er alvorlig
LES OGSÅ: Jensen åpner for å bryte valgløfte
Brevet er et svar på finansminister Siv Jensens (Frp) bekymring etter at boligprisene og låneiveren igjen har skutt fart.
I brevet foreslår tilsynet å forskriftsfeste en rekke krav som må oppfylles før bankene kan yte boliglån. I dag er disse kravene gitt i form retningslinjer, der bankene selv har en viss frihet til å vurdere kundens kredittverdighet.
Nå kan altså dette bli strammet inn. I brevet til Finansdepartementet foreslår tilsynet også flere nye tiltak som skal bremse låneveksten, og samtidig gjøre det tyngre å ha høye lån i forhold til verdien på boligen.
Forslår avdragsplikt
Blant de nye tiltakene, er et forslag om avdragsplikt på lån over 65 prosent av boligverdien. Avdraget skal minst utgjøre 2,5 prosent av lånestørrelsen så lenge lånet ligger over denne grensa.
I dagens retningslinjer står det at avdrag som hovedregel skal betales på lån over 70 prosent, men kravet er ikke kvantifisert.
Finanstilsynet innførte for noen år siden krav om minst 15 prosent egenkapital ved kjøp av bolig, Dette beholdes i det nye forslaget, men skal altså fastsettes i en forskrift, som gir bankene mindre frihet til å gjøre unntak.
Også stresstesten ved inngåelse av nye boliglånsavtaler skjerpes. I dag må kunden tåle en renteøkning på minst fem prosentpoeng for å få lån. Finanstilsynet foreslår å heve denne til seks prosentpoeng.
Med en boliglånsrente på 3,5 prosent, må økonomien din altså tåle et hopp til 9,5 prosent for at banken skal ha adgang til å gi deg lån.
Midlertidig
Tilsynet understreker i brevet at forslaget om å forskriftsfeste retningslinje er et midlertidig tiltak, fordi det griper inn i bankenes frihet til å gjøre en helhetsvurdering av kunden.
"Det er (..) en fare for at utsiktene til en langvarig lav rente og lett tilgang på kreditt kan bidra til at den sterke veksten i gjeld og boligpriser (..) vedvarer. Det vil øke husholdningenes gjeldsbelastning ytterligere, og bidra til å holde etterspørselen etter varer og tjenester oppe i noen tid, men en slik utvikling er ikke bærekraftig", skriver tilsynet i brevet.