I dokumentaren «Blackhearts» får du blant annet se colombianske satanister holde svart messe i kjelleren på Trondheim vandrerhjem.
- Det var utført i fullt alvor, og ikke til ære for kameraene. Det var litt av en kveld, smiler Christian Falch og Torstein Parelius fra Gammaglimt, produsentene bak filmen som har urpremiere på Kosmorama fredag kveld.
Selger sjela til Satan for å komme til Trondheim
Den trønderske filmen, regissert av Fredrik Horn Akselsen og Falch, følger tre hovedpersoner: Sina fra Iran, Hector fra Colombia og Kaiadas fra Hellas – som tross mange ulikheter deler kjærligheten til norsk svartmetall og som får oppfylt drømmen om å komme til Norge – arnestedet for musikken og ikke minst mytene.
Perpleks undring
- I Norge er musikken blitt stueren og lite provokativ, her har svartmetallen innpass i MGP og på Skavlan. I andre land representerer svartmetallen fortsatt noe farlig og provoserende. I Sinas tilfelle betraktes det han driver med som blasfemi, som kan straffes med døden, forteller Falch. Filmen spiller på kontrasten mellom forventninger og virkelighet når de tre først kommer seg til Norge.
- Colombianerne kommer rett fra lugubre kjellerlokaler i Colombia til konsert på Trondheim Metal Fest på Clarion, med lysekroner og designermøbler. For dem var kontrasten slående, og de møtte den med perpleks undring, forteller produsentene om den uironiske satanisten Hector og hans bandmedlemmer. Greske Kaiadas er på sin side aktiv politiker i det høyreekstreme partiet Golden Dawn i Hellas. Han har sittet 18 måneder i varetekt i forbindelse med rettssaken som pågår mot partiet og ledelsen, og har for øyeblikket ikke lov til å bevege seg utenfor Athen. I verste fall kan han bli dømt til fengsel i 20 år.
Litt av noen typer, med andre ord. Iranske Sina er annerledes, og fyller ifølge filmskaperne dermed en viktig rolle i filmen.
-Du ønsker det skal gå bra med Sina, det gjør du ikke nødvendigvis med de andre. Sina er ikke ekstrem, men kommer fra et ekstremt samfunn. Med de andre to er det omvendt, forklarer de.
Burzum forandret alt
Sina har oppholdt seg i Norge de siste to årene. Fra Trondheim jobber han med bandprosjektet From the Vastland, der han spiller med norske musikere fra blant andre Keep of Kalessin. Sinas framtid er uviss, hans siste visumsøknad til UDI er fortsatt ikke behandlet. Det eneste han vet, er at han ikke kan dra tilbake til Iran.
LES PÅ PLUSS: Skjebneuke for iransk svartmetallmusiker
-Spesielt ikke nå, med all pressedekningen av saken min, konsertene jeg har spilt og nå denne filmen, forteller Sina, som likevel aldri var i tvil om at han ønsket å være med i «Blackhearts». Han vokste opp i et hjem der foreldrene hørte på vestlig rock som Camel og Pink Floyd, og fortsatt støtter sønnens valgt fullt og helt. Som ung hadde Sina fått smaken for hardrock via en venn som bodde i Østerrike, men den livsomveltende opplevelsen kom noen år senere.
-Da fikk jeg høre Burzum for første gang. Det var helt annerledes enn noe jeg hadde hørt og jeg klarte ikke å forstå det. Det var så merkelig og mørkt. Men da jeg først skjønte det, forandret det alt. Etter det har jeg ikke kunnet høre på annen musikk enn svartmetall, smiler han.
Skråblikk på fenomenet
Falch og Parelius forteller at de ser på svartmetallfenomenet med et skrått blikk, en metode som gir filmen flere pussige og komiske innslag.
- Scener andre svartmetall-dokumentarister ville ha klippet bort fordi det ødelegger mystikken, har vi bevisst valgt å ha med. Samtidig er det ikke ment å være utdriting – det er en observerende film som følger hovedpersonene når situasjoner oppstår, mener de. Øyeblikket som sitter sterkest igjen fra innspillingen, er Sinas første uke i Norge, da han holdt sin første konsert noensinne under Inferno-festivalen i Oslo.
-Vi var vel like spente som ham. Det var en heftig uke, og helt grusomt da han måtte dra tilbake. Sina var overbevist om at han kom til å bli arrestert så snart han gikk av flyet i Iran, og vi hadde ikke makt til å la ham få bli. Heldigvis gikk det bra den gangen, sier Falch.
Grenseløs lidenskap
Sina kom tilbake, og Norge har svart til forventningene, usikre framtidsutsikter til tross.
-Det har vært bedre enn jeg hadde drømt om. Jeg har mulighet til å spille med profesjonelle musikere og lærer noe nytt hver dag. Det kanskje bare musikk for mange, men for meg betyr det så mye mer. Dette er min grenseløse lidenskap.
«Blackhearts» vises under Kosmorama fredag kveld kl. 20 og lørdag kl. 15.50