Som kulinarisk godbit på Kosmorama nylig, hadde denne franske filmen tittelen «Haute Cuisinine». Det er den engelske tittelen på en film som egentlig heter «Les saveurs du Palais» og på norsk altså heter «Bon Appetit, Hr. president». Filmen er basert på historien om Daniéle Delpeuch, som i en periode var personlig kokk for president Mitterrand.
Catherine Frot er god i hovedrollen som en landsens, tradisjonell kokk som en dag, til sin store overraskelse, tilbys jobb på slottet som presidentens personlige kjøkkensjef. I filmen heter hun Hortsense og presidenten ligner ikke Mitterrand, men det er matfilosofi, maktkamp på slottskjøkkenet og forholdet mellom kokken og presidenten som er viktigst i en film til å bli sulten av.
En rammehistorie fra Antarktis, hvor et australsk filmteam forsøker å få historien til en avholdt kvinnelig kokk i mannsmiljø, blir litt uforløst. Historien om hvordan hun ble hentet til og etter hvert takket for seg hos presidenten, er langt bedre fortalt. Presidentens ønske om å gjenoppleve barndommens smaker og kokkens kjærlighet til ujålete landsens mat, gjør filmen til en herlig nostalgiferd i god, gammeldags fransk matkultur.
Rivaliseringen mellom det mannsdominerte hovedkjøkkenet og det mindre kjøkkenet som vår kvinne bestyrer, samt kollisjon mellom by og land, klasse og kultur gjør «Bon Appetit, Hr. president» til varmt, sjarmerende drama med forsiktig brodd. Kjærlighet til gode råvarer og tradisjonsrike retter gjør at maten får en sentral rolle i filmen. Regi og manus bygger fint opp om det, i en god, gammeldags film om god gammeldags mat.
