Stortinget må i dag sørge for at terrorforklaringene til tidligere etatsledere og departementsråder blir gjort kjent.
Inntrykket av at regjeringen forsøker å beskytte utsatte statsråder, blir stadig sterkere jo lenger kulturministeren fastholder hemmeligstempling av terrorforklaringene til sentrale embetsmenn og -kvinner. Flere statsråder har overfor 22. juli-kommisjonen vist til embetsverket i sine forsøk på å forklare hvorfor viktige sikkerhets- og beredskapstiltak ikke var iverksatt. Det blir nærmest absurd, når forklaringene til de meste sentrale byråkratene, som selv ønsker åpenhet, likevel holdes hemmelig.
Kontrollkomiteen i Stortinget skal i dag ta stilling til om de skal gripe inn og kreve åpenhet. Det har de svært gode grunner til både politisk og juridisk. Hemmeligstemplingen er helt uakseptabel, meningsløs og trolig basert på feiltolkning av offentlighetsloven. En av landets fremste eksperter på området, professor Jan Fridthjof Bernt, er tindrende klar i sine konklusjoner. Regjeringen plikter å offentliggjøre, og har hemmeligstemplet på sviktende juridisk grunnlag, mener han.
I oppfølgingen av 22. juli-kommisjonens rapport, som nå skal behandles i Stortinget i lys av redegjørelsene fra statsministeren og justisministeren, er det meget sentralt å få innsyn i de fremste byråkratenes forklaringer. Siden flere statsråder så tydelig gir embetsverket skylden, er det avgjørende viktig å få se etats- og departementssjefenes versjoner. Gjørv-kommisjonens konklusjon var «grunnleggende og grov systemsvikt» og ansvarspulverisering mellom departementer, og mellom politisk nivå og embetsnivå.
Begrunnelsene Kulturdepartementet har oppgitt er meget svake. Det startet med riksarkivaren som mente forklaringene, også statsrådenes, måtte gjemmes i arkivene fordi de ikke var ment for offentlighet. Den beslutningen ble overprøvd og omgjort. Som sin siste oppgave i Kulturdepartementet, offentliggjorde Anniken Huitfeldt statsrådenes redegjørelser. Men ikke embetsverkets forklaringer. Den nye kulturministeren, Hadia Tajik, sluttet seg omgående til sin forgjengers avgjørelse.
Tidligere departementsråd i Justisdepartementet, Morten Ruud, reagerer slik: – Politikerne er flinke til å ta ansvar, men ikke skylden. Han ønsker at terrorforklaringen han har gitt blir gjort kjent. Det samme ønsket er fremholdt av tidligere departementsråd i Administrasjonsdepartementet, Karin Moe Røisland. De har nok begge havnet i en vanskelig situasjon som følge av at statsrådenes svar er gjort kjent, der det blir henvist til embetsverket, mens deres syn på saken holdes skjult.
Forklaringene til 22. juli-kommisjonen ble gitt under ed. Byråkratene var innforstått med at de kunne bli offentliggjort. Det er altså ikke snakk om interne, forberedende sakspapirer, som med juridisk grunn kan skjermes. Det er sluttførte vitnemål som må behandles deretter. Mer åpenhet, mer demokrati, sa Jens Stoltenberg.
Det koster ham åpenbart dyrt. Men åpenhet har sin pris.