– Bjugn kommune må dekke inn økte kostnader og færre inntekter på rundt ti millioner kroner. Dette er et spørsmål om pest eller kolera.

Økonomisjef Geir Aune i Bjugn kommune sier den økonomiske situasjonen i Bjugn har bidratt til at eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer trolig blir innført i 2016.

Mindre handlingsrom

En oversikt Adresseavisen har laget i samarbeid med Fylkesmannen i begge trønderfylkene viser at det er en sterk økning i bruken av eiendomsskatt på bolig.

De fleste kommunene i Midt-Norge har allerede innført eiendomsskatt på verker og bruk, men innbyggerne er så langt skånet for denne upopulære skatten. Likevel er det nå rundt 40 kommuner i Midt-Norge som har, eller kommer til, å innføre eiendomsskatt på bolig og hytte.

Seniorrådgiver Frode Rabben hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sier mange kommuner når tyr til eiendomsskatt for å få økonomien til å henge i hop.

– Kommunene har fått mindre handlingsrom på grunn av lavere skatteinntekter, økte pensjoner, mindre avkastning fra Trønderenergi og at momskompensasjonen ikke lenger kan brukes på driften. Vi har bedt Robek-kommunene Bjugn og Røros se på driften, og at innføring av eiendomsskatt er én mulighet, sier Rabben.

I Bjugn betyr dette at 3100 boliger, hvorav 1200 fritidseiendommer, må betale et par hundre kroner i måneden i boligskatt. Et utvalg jobber i disse dager med å se på innretningen av eiendomsskatten.

Markedstakst på hytter

Trolig vil kommunen anbefale at formuesverdien på boligene, det vil si omlag tre ganger likningsverdi, danner grunnlag for eiendomsskatten. For fritidseiendommene foreslår kommunen å få laget markedstakst på hyttene. Ifølge Aune vil de to takstene ikke bli så ulike.

Det tviler eier Hallvard Ødegaard av det nedlagte Nes meieri på. Han har rehabilitert bygningen og benytter den som fritidseiendom.

Krever lik takst

– Jeg er i utgangspunktet ikke imot eiendomsskatt på boliger og hytter, men det må ikke være slik at hytteeierne skal betale brorparten. Dersom kommunen bruker markedstakst på hyttene, vil taksten på vår eiendom blir langt høyere enn tre ganger likningsverdi. Det er hyttefiendtlig, sier Ødegaard.

Den pensjonerte NTNUprofessoren har etablert et eget firma på fritidseiendommen, men nå vurderer han å flytte til Bjugn og omregulere hytta til bolig dersom de foreslåtte satsene innføres.

– Det hadde vært mye bedre om kommunen bestemte seg for mye de måtte ha inn på boligskatten, og ut fra det lagt en prosentvis sats på alle eiendommene i kommunen. Det hadde blitt mer rettferdig.

Ti millioner ekstra

Bjugn kommune regner med å hente inn ti millioner på eiendomsskatten, men ser også ulemper med å innføre en slik ekstraskatt.

– Vil eiendomsskatt virke negativt inn på beslutningen om bosted ved innflytting til Fosen, eller vil Bjugns øvrige og positive «aspekter» medføre at man bosetter seg her? Ved en innføring av eiendomsskatt kan vi dessverre ikke si at inntektene skal gi bedre tjenester på kort sikt, men kun opprettholde dagens tjenester og dekke inn tidligere tiders merforbruk, skriver rådmann Tor Langvold i økonomiplanen.

Kommunestyrerepresentant Olav Martin Ribsskog (KrF) mener huseierne nå får regningen for at Bjugn kommune har levd over evne i mange år.

– At det bare koster et par hundre i måneden er tullprat. Her skattlegger de millionærer på samme måte som minstepensjonister. Dette er usosialt, mener Ribsskog, som håper et flertall i kommunestyret avviser boligskatten.