Den nyskrevne operaen om partisanene i Finnmark og deres lange vei hjem etter frigjøringen av landsdelen i 1944, og enda lengre vei til offentlig anerkjennelse, er hovedforestillingen under Festspillene i Nord-Norge.
I går var det premiere i Harstad kulturhus. Skuespiller ved Trøndelag teater, Marianne Meløy, har skrevet librettoen basert på sanne historier, mens komponist og pianist Trygve Brøske har skrevet musikken til Kibergodysseen, som ble fremført med en høy prosent trønderske eller trondheimsbaserte kunstnere også på scenen.
– Partisanene var samfunnsbevisste og aktive nordmenn, mange av dem kommunister, som flyktet over grensen til Sovjetunionen fra tysk forfølgelse, forteller Marianne Meløy. -Da seierens historie skulle skrives i årene etter andre verdenskrig, passet ikke partisanene i Finnmark inn i det offisielle heltebildet. Stalins Sovjetunionen hadde vært blant de allierte, men alliansen kjølnet raskt etter fredsslutningen og ble erstattet av kald krig mellom den vestlige interessesfæren og Sovjet.
Livsfarlig etterretning
Partisanenes krigsinnsats var av stor betydning. Noen kjempet i Den røde hær. Andre ble satt til overvåking av tysk aktivitet inne i Norge. Bl.a. var de viktige når det gjaldt å rapportere om tyske krigsskipsposisjoner som kunne true Murmansk-konvoiene som gikk til Sovjet med viktige forsyninger. Med konstant fare for eget liv rapporterte partisanene i Finnmark om tyske bevegelser og bidro til avgjørende å svekke tyske militær slagkraft på ruta i Barentshavet.
– De fleste av disse partisanene klarte nazistene å oppspore og drepe. Andre havnet i sovjetisk gulag og døde der, men noen kom omsider hjem. Istedenfor deltakerdiplom, medalje og takk fra konge og regjering møtte hjemvendte partisaner og nordmenn fra Den røde hær mistenkeliggjøring, utfrysing, avlytting og overvåking, oppsummerer Meløy.
Meløy og Brøske har arbeidet med Kibergodysseen over flere år. – Ideen fikk vi gjennom Anne-Lise Berntsen, som ble sterkt grepet av disse historiene mens hun en periode bodde i Vardø, forteller Trygve Brøske. Både han og Meløy hadde arbeidet i en årrekke med Berntsen og gjort ulike prosjekter sammen med henne. –Bl.a. ble Anne-Lise kjent med etterkommere etter partisanene fra Kiberg, et fiskevær mellom Vadsø og Vardø, forklarer Marianne Meløy. –Det var også hun som hadde ideen til å koble dette enorme erindringsstoffet og de rystende historiene med Homers helteepos Odysseen, supplerer Trygve Brøske. -Vi gjorde mye research sammen fram til hun ble syk og døde i 2012. Etterpå ble det ganske fort klart at vi måtte fortsette.
Mistenkeliggjort
– Arbeidet har tatt tid. Vi manglet finansiering, og stofftilfanget var enormt. Trygve Brøske og jeg er vant til å arbeide tett sammen om prosjektene våre, etter hvert fikk vi form på fortellingen, sier Marianne Meløy. Regissør Ivar Tindberg var god å ha under skriveprosessen. – Vi kan takke både etterkommere av partisaner som har delt sin familiehistorie med oss, og historikere og annen ekspertise. Flere parter har også bidratt økonomisk.
Musikken besørges av Bodø sinfonietta, og operasangerne på scenen er Marthe Werring Holmern, Kjetil Støa, Andreas Elvenes, Siv Iren Misund, Lilly Jørstad og Bror Magnus Tødenes – sistnevnte hadde sin operascenedebut i går kveld. I tillegg til operasangerne har musiker og skuespiller Anneli Drecker og skuespiller Terje Skonseng Naudeer viktige roller. Per Kristian Skalstad har den musikalske ledelsen.
– Hvor kommer Odysseen inn i bildet av partisanene?
– Det finnes mange paralleller. Vi har ikke slavisk fulgt helten Odyssevs’ farefulle reise hjem etter krigen mot Troja. Men det antikke eposet har hjulpet oss å få form på et stort stoff. På veien hjem møter også partisanene livsfarlig sirenesang, trollete kyklop og annen ondskap og fare, noe som heller ikke tar slutt når de endelig kommer hjem. Da blir de sett på som mulig femtekolonne og spioner.
Underkommunisert
– Mange har sagt til oss: Hvorfor lærte vi ikke noe om dette på skolen? sier Marianne Meløy. -Historien om partisanene i Finnmark under andre verdenskrig er blitt underkommunisert i hele etterkrigstiden. For de få gjenlevende og for familiene deres var det en stor lettelse da kong Harald i 1992 holdt tale ved partisanbautaen i Kiberg og ba om unnskyldning på det offisielle Norges vegne.
Hva er det å være helt? Hvem er helter? Dette er viktige, underliggende spørsmål som Meløy og Brøske har vært opptatt av.
– Kibergodysseen er ingen bestemt partisans historie, den henter trekk fra flere. Den er heller ingen historietime, men et kunstnerisk uttrykk for vilkår og dilemmaer som gjelder for mennesker til alle tider. Men de som operaen vår tar utgangspunkt i, bodde så tett ved grensen at de kunne se over til Sovjetunionen fra kjøkkenvinduet. Jeg er glad for at mennesker som er blitt hysjet på og ikke har fått fortelle det de har opplevd, nå får komme til orde i stor opera, med mye lyd, sang og toner!