– Vi er bekymret for hva som kan skje når store gåseflokker trekker gjennom områder med mye flyaktivitet, sier forsker Christian Kierulf Aas.

Forskeren leder Fly/fugl-kontoret ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Kontoret er rådgiver for Avinor og Luftforsvaret i arbeidet med å redusere risikoen for såkalte «birdstrikes».

– Den store frykten er kollisjon mellom et fly og en gåseflokk. Mange husker da et amerikansk passasjerfly måtte nødlande på Hudson River etter kollisjon med flere kanadagjess. Bare pilotens dyktighet avverget katastrofe, sier Aas.

Store bestander

Fly/fugl-kontoret har tatt kontakt med Miljødirektoratet med spørsmål om hva som kan gjøres for å redusere bestandene gjennom jakt eller andre tiltak.

– Sett fra flysikkerhetens side, er bestandsøkningene bekymringsfullt, sier Aas.

Det er særlig bestandene på Svalbard som opptar kontoret, Avinor og Luftforsvaret. I dette området er det ca. 81 000 hekkende kortnebbgjess, og ca. 31000 hekkende hvitkinngjess. Kontoret peker også på den økende norske grågåsbestanden.

– Når gåseflokker på trekk passerer fastlandet mellom Trøndelag og Andøya, kan de komme i konflikt med flytrafikken i nærheten av flyplassene, eller med fly underveis mellom flyplasser. Et eksempel er Halsøen ved Værnes. Her raster flokker på flere hundre kortnebbgjess regelmessig vår og høst rett nord for flyplassen, sier Aas.

De siste fem årene har fly kollidert med gjess fem ganger i Norge, men uten at det har oppstått store skader på flyene.

– De sivile flyene er mest sårbare ved avgang. Da trenger de all motorkraft, og fugler i motoren kan være kritisk. De militære flyene går ofte i lavere høyde, derfor er de også sårbare underveis mellom flyplassene, sier Aas.

Mål om reduksjon

Miljødirektoratet har forståelse for bekymringen.

– Med økte gåsebestander øker risikoen for kollisjoner. Dette er også tunge fugler, derfor er skadepotensialet stort, sier seniorrådgiver Jo Anders Auran i Miljødirektoratet.

Våren 2014 ble det registert omkring 76 000 kortnebbgjess i overvåkningsområdene i Trøndelag. Dette er fugl på trekk nordover. Overvintringsområdene ligger for en stor del i Nederland og Belgia.

– Norge følger en internasjonal forvaltningsplan for kortnebbgås. Målet er å redusere bestanden til ca. 60 000 individ gjennom jakt. Dette er tidkrevende, men vil bidra til å redu-sere risikoen for kollisjoner mellom fugler og fly. Vi ønsker også økt uttak av grågås, sier Auran.

Når det gjelder hvitkinngås, er Norge bundet av internasjonale forpliktelser som ikke tillater jakt.

– Risikoen for kollisjoner mellom fugl og fly er størst nær flyplassene. De ligger ofte i kort avstand til elvedeltaer, kyst og næringsrik våtmark som fuglene søker mot under trekket, sier Auran.

Skremmes opp

Halsøen ligger så nær Værnes at fugl fra området kan skape problemer for flyplassen.

– Støy fra vei, jernbane og fly kan skremme fugl opp i lufta slik at de kommer i konflikt med flyplassen. Det beste forebyggende tiltaket mot kollisjoner er å lokalisere flyplassene i god avstand fra viktige områder for fugl, sier Auran.

I 2013 registsrerte Luftfartstilsynet 484 kollisjoner mellom fly og fugl ved flyplassene. Det er måker, spurver og svaler som oftest treffer fly. Bergen Lufthavn Flesland og Stavanger Lufthavn Sola har flest kollisjoner.

– Flyplassene bruker ulike metoder for å skremme bort fugl, men gåseartene kan ikke styres på samme måte som de mindre fuglene. Da kan for eksempel radarsystemer som varsler trekk være nyttig, sier Auran.

Fugleradar testes på Værnes

Store flokker med kortnebbgjess er et økende problem på Værnes.

– Problemet er størst om høsten, og spesielt når det er dårlig sikt, sier utrykningsleder Hans Ivar Stene i Avinor.

Avinor tester nå ut en radar som registrerer gjess og andre fugler som oppholder seg på og ved flyplassen. Testingen har foregått et års tid i samarbeid med forskningsmiljøer i Trondheim.

Radaren er spesielt nyttig i perioder hvor det er vanskelig å observere fugler direkte. Hvis det er fugler på og over flyplassen, kan fly om nødvendig bli holdt igjen, eller bedt om å følge et annet innflyvningsmønster.

– Spesielt i grålysningen morgen og kveld er det nyttig med et slikt hjelpemiddel, sier Stene.

Store gåseflokker på trekk vår og høst mellomlander på faste plasser i nærheten av flyplassen. Hvis fuglene forstyrres, kan flokkene lette og passere over flystripa i lav høyde før de de slår seg ned i et nytt område. Dette er bekymringsfullt, mener Avinor.

– Vi følger med og jager bort fugler for å unngå at de slår seg ned rundt og på flyplassens område. Det merkes at bestanden av kortnebbgås har økt kraftig, men vi har ikke hatt alvorlige episoder med kollisjon mellom gjess og fly på Værnes, sier Stene.

I januar i år ble et Norwegian-fly påført bulk i en vinge i kollisjon med en svane. Flyet hadde lettet fra Værnes, og hadde kommet ganske høyt da kollisjonen skjedde. Flyet landet igjen etter fem minutter uten noen problemer.