En liten bylt er tullet inn i et varmeteppe. Et lite barn - en livløs gutt - rushes til sykehus. Mor gråter. Det er vinter, mørkt og grytidlig fredag morgen på en sandstrand utenfor Mytilini på Lesbos.

403 flyktninger har druknet eller omkommet hittil i år, i et forsøk på å komme seg fra Tyrkia til Hellas. I går morges holdt den syriske 3-4 år gamle gutten på å bli nummer 404. Han falt i vannet da smuglerbåten han var på, med sin mor og to søsken, holdt på å synke. Hjertekompresjon og dyktige livreddere berget trolig livet til den nedkjølte gutten.

Det store valget

De som klarer reisen har nesten alle et håp om liv i Nord-Europa.

- Jeg er så lettet, sier syriske Gada Ali (30) og tar et godt tak rundt barna sine.

Med søsterens to, teller barneflokken fem. Den syriske sykehuslegen fra Al Moosa-hospitalet i Damaskus har oppholdt seg i seks måneder i Tyrkia.

Men for fire uker siden tok hun og ektemannen Abid Rahman en stor beslutning.

- I Damaskus kunne vi ikke være. Tyrkia var bra for oss, men forholdene der ble mer og mer presset. Så er det mye usikkerhet om nye regler i Europa og vi følte vi bare hadde ett valg. Vi måtte ut. Og det med hele familien, sier Gada.

Nå vil hun, ektemannen, søsteren og barna på 6, 7, 9, 10 og 11 år reise til Tyskland. Før det er for sent.

En fordobling i år

De rekordhøye ankomstene til Hellas fra Tyrkia i vintermånedene januar og februar har overrasket europeiske ledere. På årets seks første uker har det kommet like mange som det gjorde på fire måneder i fjor. FNs høykommissær for flyktninger tror det kommer én million i år - bare til Hellas. Det er 150.000 flere enn i fjor.

- Det peker mot at vi kan få en enorm utfordring i løpet av dette året, fordi man forventer opp mot dobbelt så mange asylsøkere til Europa, sa innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug i Stortinget sist onsdag

En rekke land svarer på utfordringene med grensekontroll, grensegjerder og varsler at det vil bli betydelig vanskeligere for flyktningene å få godkjent familiegjenforening de kommende måneder og år.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tror det nettopp er grensekontroll og planene for strengere regler for familiegjenforening som gjør at betydelig flere kvinner og barn tar den livsfarlige turen fra Tyrkia til Hellas, midt i vintermørket, tidvis med kraftig vind og i knapt flytende gummibåter.

Ifølge tall fra UNCHR var 36 prosent av båtflyktningene i januar barn. 21 prosent var kvinner. I sommermånedene i fjor var tre av fire båtflyktninger menn.

Familiegjenforening

Et bulgarsk grensevaktskip, som deltar i EUs operasjon i Middelhavet, har vært ute hele natten i farvannet mellom Tyrkia og Hellas. Natt til torsdag ble det travelt for mannskapet. Flyktninger fra 10 småbåter ble tatt om bord i skipet. Samtidig putret rundt fire ganger så mange småbåter rett inn på ferieøya Lesbos’ sandstrender.

Denne morgenstunden er 500 flyktninger og asylsøkere presset tett, tett sammen på fordekket til det bulgarske skipet. Bare 150 er menn. Det er ikke bare statistikk som viser at det nå er kvinnene og barna som kommer over Middelhavet.

I Norge har regjeringen fått kraftig kritikk for sine forslag om å begrense familiegjenforeninger. Migrasjonsforskere ved PRIO skriver i sin høringsuttalelse at regjeringens argumenter «fremstår som en spekulativ antagelse uten faglig begrunnelse».

De viser også til at kvinner og barn utsettes for fler overgrep på flukten gjennom Europa: De mener forslagene vil gjøre det «nødvendig å ta barn med på reisen dersom barna skal få beskyttelse i Norge» og advarer mot at barn og kvinner utsettes for den farlige fluktreisen.

Vil flykte sammen

Utlendingsdirektoratet mener innstrammingen «kan ha som utilsiktet konsekvens at familier i større grad vil reise samlet for å søke om beskyttelse, eventuelt at familien vil reise etter for å søke om beskyttelse på eget grunnlag, når de forstår hvor lang tid det vil ta før familiegjenforening kan finne sted».

Sylvi Listhaug er imidlertid klar på at innstrammingene er nødvendige:

- Det er ingen tvil om at behovet for innstramminger er like stort nå som det var da flere partier inngikk et bredt forlik før jul, sier hun og viser til tilstrømmingen til Europa.

Tidligere i uken blåste det kraftig utenfor Lesbos. Det førte til noen dager med få flyktninger. Nå har det løyet, og situasjonen er en annen på stranden litt sør for flyplassen utenfor Mytilini.

- Yavash, yavash. Rolig, rolig. Sitt stille til det stopper. Vi tar barna inn først. Dere er trygge nå. Mammaene etterpå.

Amerikanske Pooya Rezai (42), selv sønn av en iransk flyktning, er livredder av yrke. Nå er han frivillig i Hellas.

Rørende med barn

De våtdraktskledde mennene, Rezai og greske eksmilitære, har stålkontroll. De geleider og stabiliserer den overfylte båten inn i fjæresteinene. Det er deres syvende ankomst for natten. De er drevne.

- Jeg er ikke så bekymret så lenge de gråter. Det er når barna er stille og apatiske vi må være på vakt, sier frivillige Knut Arnljot Braa.

Den trønderske forfatteren har latt bøker være bøker hjemme i Norge. Nå står han her, på den greske stranden, i en kjede med andre frivillige som løfter barna trygt i land.

- Når været er bra er allting bra. Men det skal ikke mye bølger til før det lett går riktig galt, sier den nederlandske legen Marjolein Meijee (27). Barna rører henne. Den yngste babyen hun har fått i armene har vært ett døgn gammel.

Risiko

- Flere barn på flukt betyr større risiko på sjøen nå når det er vinter. Vi trenger også mer beskyttelse på land og langs alle ruter når antallet kvinner og barn har økt så mye, sa UNICEFs spesialkoordinator i Europa Marie Pierre Poirier, i forrige uke.

Det er Flyktninghjelpens Pål Nesse enig i.

- Det var ikke bare unge, enslige menn som la ut på reise i fjor. Det er dokumentert at det var svært mange familiefedre. Nå tør ikke kvinnene og barna å vente. De reiser etter før dørene lukkes.