Midt i den snødekte furuskogen i Hedmark glimter det i rødt mellom trærne. En gang sto de to jernbanevognene forlatt på et sidespor på Rørosbanen, med en overhengende trussel om å bli smeltet om til spiker.
I dag har de fått nytt liv som hjemmet og pottemakerverkstedet til Kari Marie Sund (37). Her bor også Frode Gjedrem (50) og blandingshunden Herman (2).
- Det er blitt mye bedre enn jeg hadde forventet, forteller Kari Marie Sund som har holdt hus her siden 2010.
Fra kjøkken- og stuevinduene her i Hanestad, mellom Koppang og Alvdal, ser hun rett ned på Glomma.
Advarselen «læn dem ikke ud» i vinduskarmen er sammen med røyking forbudt-skiltet en konstant påminnelse om vognenes historie. Etter at det ble innlagt strøm og vann, har de derimot gjort sin siste reise.
Men restene av det som tidligere hadde en annen funksjon finnes overalt i vognen, som er forvandlet til stue og kjøkken. Skapdørene som opprinnelig sto i gangen, er omgjort til skapdører på kjøkkenet, mens knagger gjør nytten som håndtak på skuffer og skap.
De tidligere søppelkassene er blitt nye skapdører under vasken. Hattehyllene er plassert i gangen der de nå holder orden på skoene.
Les også: - Jeg tror alle kan bo som meg, og jeg anbefaler det
14 år gammel ku
Også det øvrige møblementet er i stor grad gjenbruk. Selve kjøkkenet ble kjøpt brukt på Hønefoss, og er malt rustrødt. En gammel skjenk er blitt til en benk med puter, der man kan sitte og stirre utover elven.
- Det var bare å sage av beina. Det er blitt gryte- og bolleskap, forklarer Kari.
Den store metallkisten fra en gjenbruksbutikk har hun satt hjul på. Oppi den er barskapet. Kari har deltidsjobb på Vinmonopolet, og når det er nyheter i butikken hender det at noen flasker blir med hjem.
På gulvet i stuen ligger et kuskinn fra Ikea, men kuskinnet under stuebordet er av det mer eksklusive slaget. Det er melkekuen Amira. Karis foreldre driver nemlig økologisk melkeproduksjon.
- Jeg skulle egentlig fått det til 30-årsdagen, men jeg tror jeg i stedet fikk det da jeg var 34. Hun ble 14 år. I vanlig storproduksjon blir melkekyrne ofte ikke mer enn tre år, forteller hun.
Måtte sjekke med togmuseum
Historien om togvognene starter med at Kari tok toget til Røros som pottemakerlærling. På et sidespor ser hun de forlatte togvognene, og begynner å fantasere om å fjerne alt inni og gjøre dem om til bolig.
- Veggene er isolert med pappmasse, og gulvet med Glava, sier Kari.
Alt i vognene måtte spesialtilpasses. Dermed er det ikke alltid like lett å fikse noe hvis ting ryker. I dag er det en pakning som er blitt ødelagt, slik at vanntilførselen har stoppet opp.
Frode Gjedrem er nødt til å dra til nærmeste butikk en time unna for å kjøpe ny.
Et annet dilemma er kulden. Flere av vinduene er punkterte, og ingen av dem er isolerte. I starten hadde Kari en gammel bruktpeis som slukte ved, men aldri gjorde det skikkelig varmt.
Løsningen ble å selge kontrabassen som hadde ligget på loftet hos foreldrene i flere år, og kjøpe ny peisovn. Med skogsarbeider Frode i hus er det heldigvis ingen mangel på ved.
- Vi er begge interesserte i alternative måter å bo på. Vi vil benytte oss av naturressursene, og ikke noe som er dynket i farlige stoffer, forklarer Kari Marie Sund.
De vurderer å bygge seg et halmhus, men enn så lenge er livet i togvognene perfekt.
Neste prosjekt er å sette opp et drivhus og dyrke egne grønnsaker. Kari har også en plan om å få et toalett inn i toget i det tomme avlukket merket «wc». Foreløpig er toalett, dusj og vaskerom plassert i det lille huset som ble bygd samtidig som togvognene kom på plass.
Tenk på dette først!
Kari Marie Sund råd før du vurderer å bo i en togvogn:
Å omgjøre en togvogn til bolig er ikke så lett som det ser ut som, hverken psykisk eller fysisk.
Husk at ting du skal ha inn må være smale nok.
Gamle togvogner er ikke isolert i det hele tatt, de ble kun varmet opp av lokomotivet.
