«Ingen her ha' gjort det e' gjør», fastslår Lars Vaular når «1001 Hjem» går mot slutten. Det kan vi gi ham rett i, all den tid historiefortelling som dette er sjelden vare her på berget. Ikke minst er det beundringsverdig at bergenseren fortsetter å levere varene selv om han tråkker opp nye stier for hver utgivelse.
For Lars Vaular har alt å tape. For sitt forrige album fikk han Spellemannprisen som årets tekstforfatter; «Du betyr meg» var modig og mørkt, selvbeskuende og tidsdefinerende. «1001 Hjem» ligner, i den forstand at Vaular fortsetter med sine karakteristiske skråblikk på samtida. Mellommenneskelig skjørhet og tankevekkende betraktninger kombineres med vakre syntharrangementer, og selv om denne skiva ikke er like elektrodominert som sin forgjenger, er det fortsatt Thomas Eriksen som i all hovedsak sitter bak spakene med stor selvtillit.
På hyllestlåta og singelen «Gary Speed» (kommer ut i dag) lykkes rapperen med å lage den første fotballåta som unngår å være flau. Leeds-helten tok tragisk sitt eget liv for snart to år siden, i tillegg til å hylle Speed er låta også en fortelling om Vaulars liv som Leeds-supporter – elegant og vittig presentert. Slikt vet en fotballelskende rapanmelder å sette pris på. «Offer» er en rå oppvisning i flyt hvor rapperen Vaular får utfolde seg fritt i et klavérlandskap jeg gjerne hører mer av.
«1001 Hjem» mangler nok den hitlåta. Men i stedet for å gå på akkord med sitt musikalske uttrykk, gir bergenseren en utstrakt hånd til alle som verdsetter hans introverte penn – og befester samtidig posisjonen som den beste i sitt fag.
Høydepunkt: «Offer»
Anmeldt av ALEXANDER ØVERÅS KARLSEN
