Det sier han som sørget for at «Ila-piken» fikk plass på en 600 kvadratmeter stor vegg og dermed ble det største av en rekke små og store gatekunstverk som har poppet opp i Ila de siste dagene.
I forbindelse med Trondheim gatekunstfestival fikk driftssjefen ved G.C. Rieber, Bjørn Fostveidt, forepørselen om en av selskapets vegger kunne brukes til kunst.
- Og heldigvis ble det ja, sier Fostveidt, som måtte konferere med sine sjefer i konsernet før de ga klarsignalet. Og det kom nokså fort.
Ila full av gatekunst
Trondheim trenger farger
Lørdag strømmet byens innbyggere til på Ilsvika hvor de offisielt åpnet festivalen for et entusiastisk publikum.
- Dette liver virkelig opp. Farger er så viktig for oss og for humøret. Vi trenger gatekunst, hvis ikke blir alt annet dunkelt, sier Heidi Andresen som sitrer etter å se smuget som er dekket av veggmalerier.
Ebba Gunnesdal har bodd i Ila i 6 år og kan ikke få rost initiativet nok.
- Dette er en bydel hvor det skjer så mye. Og det er veldig mye vi kan delta i, blandt annet på bydelshuset. Det går ikke an å bli ensom og alene her. Så er folk her så relaxed! Også i dette prosjektet. Det er bare å senke skuldrene og ta det inn, sier hun.
Gatekunst på 600 kvadratmeter stor vegg
Kunsten er gitt til folket
De to initiativtakerne til gatekunstfestivalen, Andrea Rakela og samboeren Thanh Doan, har jobbet døgnet rundt de siste dagene og i flere år med ideen og prosjektet.
- Tusen takk! Tusen tusen takk!
Andrea Rakela klarte ikke å overdøve publikums begeistring før hun klippet snoren.
- Dette viser at folk kan ta tak i sin egen hverdag og sitt offentlige rom. Det er viktig fordi det viser at vi alle har mulighet til å gjøre ulike ting ulike steder i byen vår. Det er lite penger som er brukt, men det ligger litervis av svette og maling bak dette, sier Thanh Doan.
Han sier at oppmøtet viser at dette ikke er et tiltak for det han kaller «unge, kule hipstere», men at gammel og ung har stort utbytte av å oppleve kunsten.
De entusiastiske oppmøtte takket med klemmer og jubel, fotografering, og egen utprøving av det kunstneriske utrykket. Barna fikk utlevert spraybokser, masker og en teglsteinsvegg.
LES INNLEGG: Vandrerne som malbandt Nidaros
En deilig dunst av spraymaling
Folk strømmet gjennom smuget mellom industribyggene i Ilsvika og utover mot Ila og Skansen. Smil og latter og en liflig dunst av spraymaling lå som et slør over folkemengden. Omtrent fem hundre ivrige var i Ilsvika klokken 16, og få minutter etter kom mengder av mennesker i tog over Skansen for å ta inn fargene, inntrykkene og stemningen. Tusenvis av smil og oppsperrede øyne er et godt mål på hvor takknemlig mottakelsen av gatekunsten er i Trondheim.
- Dette er så berikende i hverdagen til og fra butikken og jobben. Noen har jo fått en helt ny utsikt! Det er ikke lenger en grå vegg, men et fargerikt bilde, som kommer helt inn i stua, sier Kristin Tiller.
Hun mener at ikke alt er like heldig, visuelt, i Trondheim. Sammen med faren roser hun kunstnerne som har fått muligheten til å vise seg frem i offentlig rom.
- Dette har ikke minst veldig høy kvalitet, sier pappa Hans Kristian Tiller, som sammenligner verkene med kunsten han har sett i Berlin og Londons gater.
Fått igjen for investeringen
- Jeg er veldig imponert over hvor mye de har fått til med de få midlene de har fått. Trondheim kommune og bedriftene som har gått inn med penger og støtte har i alle fall fått bra betalt for det de har spyttet inn, sier Jørgen Sugar.
Han er venn av paret og har stoppet opp ved et veggmaleri med datteren Agnes på skuldrene.
- Se, Agnes! Det er en fugl og en mus.
Agnes svarer med å ta et godt tak i pappaens briller og smile fornøyd fra tilskuerplassen sin i høyden.
Trondheim kommune bidro med 125 000 kroner, og sponsorene stilte opp med samme sum.
- I tillegg har vi fått gode priser på maling og utstyr, sier Andrea Rakela.
Hun kan ikke få takket nok og ikke klarer å stoppe å smile.
De 16 kunstnerne har jobbet intenst de siste dagene før åpning.
- Vi har betalt reise, opphold og mat for dem. Og lønn. Det er viktig å støtte den jobben de gjør også økonomisk. Det er helt utrolig å se hva de har lagt igjen. Jeg er så stolt! Og like stolte og takknemlige er vi for alle de frivillige som har stått på, sier Thanh Doan.
Angrer ikke på frie tøyler
En rekke industribyggeiere i Ila har gitt frie tøyler til 16 gatekunstnere, illustratører og grafittiartister. De har stilt opp for initiativtakerne og de har stolt på resultatet. Og angrer ikke.
- Da jeg møtte kunstneren, Millo, tok han fram ei skisse han hadde krøllet sammen i lomma. Og da fikk jeg rett og slett et lite sjokk. Det var ikke en etasje nederst han skulle male akkurat, sier
Francesco Camillo Giogino, bedre kjent som Millo, er den italienske gatekunstneren som har malt bildet av jenta med englevinger på den 600 kvadratmeter store veggen til selskapet.
- Det var fascinerende å se han stå i liften og male med en liten pensel på forlengerskaft, sier Bjørn Fostveidt, driftssjefen ved G.C. Rieber.
Initiativtakerne håper dette får stå i en evighet, eller til andre kunstnere benytter flatene.
- Jeg er enig! Så lenge huset blir stående håper jeg Ila-piken får være der, uten at noen som ikke kan å skrive en gang, rabler over det.