Han er bare 20 år gammel, men har allerede noen års fartstid innen filmproduksjon.
For filminteressen dukket opp allerede som liten gutt.
– Bestefar var interessert i film, og viste meg hvordan jeg kunne lage såkalt stop motion-animasjon. Det er samme teknikk som eksempelvis Ivo Caprino-filmene hvor du tar masse bilder av dokker som til slutt settes sammen til en bevegelse. Animasjon med Lego-klosser ble mitt første prosjekt, forteller Aksel Waade fra Inderøy.
Friår for å jobbe
På ungdomsskolen lærte han mer om film gjennom Filmbussen i regi av Midtnorsk Filmsenter. Det var filmskaper Hallvar Witzø som var instruktør og prosjektleder for Filmbussen, og han trengte folk til sin eksamensfilm «Tuba Atlantic». Aksel ble hyret inn som produksjonsassistent – noe som i praksis innebærer alt fra rigging av lys til kaffekoking. Filmen vant gull under Student Academy Awards i 2011 og ble Oscar-nominert samme år. «Prod.ass'n» fikk være med til Los Angeles i forbindelse med Oscar-utdelingen. Siden har det gått i film, og i 2013 tok han et friår fra medier- og kommunikasjonslinja på Levanger videregående skole.
Kortfilmdebut
– Friåret brukte jeg til diverse produksjoner, blant annet var jeg produksjonsassistent til langfilmen «Dirk Ohm – illusjonisten som forsvant». Filmen er basert på en sann historie om en tysk illusjonist som på mystisk vis forsvant i Grong, sier Aksel som nå tar det siste året på videregående.
Under Amandusfestivalen i fjor vant han en såkalt pitche-konkurranse, en konkurranse der beste filmidé ble belønnet med 10 000 kroner i støtte. Ideen er nå materialisert til en kortfilm med arbeidstittelen «Tusen hjem». Fortellingen handler om en litt snodig fyr som er på jakt etter en melodi. En dag ringer søsteren og forteller at faren er død. Den ferske regissøren er enig med seg selv at ideen er god.
– Likevel er det utfordrende å skulle formidle tanker i hodet på en fyr uten å bruke voiceover.
Selv om han har drevet med film nærmest halve livet, er det ikke nødvendigvis altoppslukende. Han har drevet med musikk like lenge og er trommis i ørkenrockbandet Cuba. Musikkinteressen fikk han inn fra dag én gjennom sine musikerforeldre.
– Jeg må ikke bli filmregissør for alt i verden. Det kan gå flere måneder der jeg ikke tenker på film, men så får jeg en idé jeg bare må realisere.
Hvis han skulle ende opp som filmskaper, vil han unngå å lage «halvgode actionfilmer eller traurige drama». Adjektiver som i en viss grad har preget norsk film.
Östlund og McQueen
– Å lage Hollywood-filmer uten Hollywood-budsjett blir sjelden vellykket. Jeg synes de beste norske filmene er de som sier noe om mellommenneskelige relasjoner uten at det blir kjedelig og banalt. Jeg synes Joachim Trier – som blant annet har laget «Reprise» og «Oslo 31. august» – har fått det til. Han mener noe.
Mens han har jobbet med kortfilmen, har han sett mye på film signert amerikanske Steve McQueen («Shame» og «12 years a slave») og svenske Ruben Östlund («Play», «Turist»).
– De greier å formidle noe om det som er tabubelagt, men som også er allment og gjør sterkt inntrykk. Östlund gjør det også med humor i «Turist».
– Har du noen gode råd til dem som vil følge drømmen?
– Det er strengt tatt en klisjé, men jeg tror du må gjøre det du synes er artig for å lykkes. Og du må holde på mye for å bli god. Forskning viser at de som virkelig er flinke, må ha brukt 10000 timer på akkurat det de er gode på.
