Dørene ble åpnet for publikum 3. desember dette året. Innenfor var det snart hektisk aktivitet med å sortere julepost – og betjene publikum i den store og flotte, hesteskoformede ekspedisjonen. Tomta til det nye posthuset ble kjøpt for 95 000 kroner i 1906. I 1908 ble det lagt frem en byggeplan for Stortinget, der et flertall mente at en byggesum på 375 000 kroner var for høy. Det ble derfor i første omgang bare bevilget 30 000 kroner til grunnarbeid, før en endelig bevilgning til gården på 324 000 kroner kom året etter. Så snart grunnarbeidet var gjort, startet oppføringen av bygningen 22. april 1909, etter tegninger av arkitekt Karl Norum. Etter at han døde, bare 40 år gammel, i oktober samme år, overtok Haakon Høye som ansvarlig arkitekt.
Posthuset ble reist i jugendstil, med flere nasjonale elementer i fasaden og utstrakt bruk av grovhugd granitt, såkalt råkopp. Første etasje inneholdt i tillegg til skranken: brev- og avisavdeling, pakkeavdeling, verdi- og anvisningsavdeling, kontorer og garderobe. I 2. etasje hadde postmester Bryn tre kontorer. Der var det dessuten plass til tolletaten, Nordlands omkarteringskontor og budavdelingen. 3. etasje rommet bolig for postmesteren og en reservebudsal.
Ved siden av den nye murgården lå E. D. Mogstads farvehandel i nr. 8. En leietaker i denne gården var papirhandler K. Røed, med tilleggsfunksjon som kommisjonær for Det norske Pengelotteri. Mogstadgården, som lå på tomta til den gamle Trondhjems Borgerlige Realskole, eksisterte til 1957 da den ble revet til fordel for Bergens Privatbanks moderne forretningsgård, som ble reist i 1958.
Tregården bortenfor hovedpostkontoret var eid av Trondhjems Handelsforening, fra 1916 kalt Trondhjems Handelsstands Forening. Foreningen satte i 1933 opp sitt nybygg her, Handelsstandens Hus, tegnet i ny funksjonalistisk stil av arkitekt Arne Vesterlid.