- Smartteknologi kan bety frihet for blinde, sier generalsekretær i Blindeforbundet, Arnt Holte.

- Det er genialt. Nå bruker jeg smarttelefonen min til alt, sier Ida Sødahl Utne. Ja, også får hun god hjelp av førerhunden Ella i tillegg. Smarttelefonen brukes både til å oppdatere seg på nyheter og sosiale medier, og til mer praktiske oppgaver, som å skanne og lese tekster, finne frem med GPS og sjekke bankkontoen.

Før hadde Utne en egen dings til alle disse ulike oppgavene.

- Det var mye styr med å få ulike hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen, og så lære seg dem og få alt til å fungere. Nå kan jeg bruke en helt vanlig smarttelefon. Under innstillinger på Iphonen kan jeg slå på en talefunksjon, som gjør at all tekst leses opp. Jeg kan høre bøker, både skjønnslitterære og pensum, og jeg kan blant annet sjekke når bussen kommer, sier Utne.

Adresseavisen har også møtt Ida før. Da skrev vi at blinde Ida kun får hjelp 12 minutter per uke og at Trondheim kommune mener det er nok.

foto
Holder seg oppdatert: Ida Sødahl Utne er blind, men er like mye på Facebook som seende venner. Foto: Peter Breivik, Adresseavisen

Ser fargene på klærne

Utne har fortsatt en egen fargeindikator i en skuff et sted. Denne brukes til å vite hvilke farge det er på klærne hun tar på.

- Nå finnes det en egen app for dette også, sier 25-åringen som er utdannet sosionom og i gang med en master i funksjonshemning og samfunn ved NTNU.

I leiligheten i Stokkbekken på Angelltrøa får hun dagens oppdateringer på Facebook lest opp. Blinde bruker stort sett de samme appene som seende, men har også noen som er utviklet kun for dem. Utne mener derimot de fleste apper bør kunne brukes av alle.

- Det er kjempeviktig at alle som utvikler apper gjør dem mest mulig tilgjengelig også for oss blinde. Det er ofte så lite som skal til, for eksempel må alle knapper inne i en app ha eget navn. Har den det så leses dette opp, hvis den ikke har navn så sier stemmen bare «knapp». Det sier meg jo ingenting, sier Utne.

Utne har vært blind hele livet og klarer seg godt, men enda bedre smartteknologi kan gjøres hverdagen hennes enda bedre.

Vil du lese flere saker Adressa har skrevet om gründere så kan du se dem her

Mister ofte bussen

- GPS-en på smarttelefonen kunne gjerne vært enda mer nøyaktig. Nå har de gjerne en nøyaktighet på fem meter, men det er ofte ikke godt nok. Det er også en del mangler med teknologien til kollektivtransport. Bussene skal stoppe hvis de ser noen med førerhund eller hvit stokk og si hvilket bussnummer det er, men det gjør de sjelden i rushtiden. Jeg mister svært ofte bussen på grunn av dette, men hva hvis jeg kunne gått inn på en app og sagt at nå står jeg på bussholdeplassen og skal ta en bestemt buss? Da kunne det gått en beskjed til sjåføren om at det er en blind som skal være med, sier Utne.

Hun ønsker seg også en app som er enda flinkere til å tolke bilder enn de som finnes.

- Beskrivelsene kunne gjerne vært enda mer detaljerte, og jeg håper det en dag blir mulig å legge inn basisbilder av venner og familie, slik at tolkningsprogrammet kan kjenne igjen de ulike personene, for eksempel på sosiale medier, sier Utne.

Flere eldre uten smarttelefon

En fersk undersøkelse Blindeforbundet har fått gjort, viser at hele 62 prosent av synshemmede får et mer aktivt liv gjennom smarttelefonen.

- Det skjedde en revolusjon da smarttelefonen kom, sier Arnt Holte, generalsekretær i Blindeforbundet.

- Nå kan jeg bare kjøpe en telefon, aktivere talefunksjonen og dermed er så å si alle apper tilgjengelig, også for meg som ikke ser. Jeg kan for eksempel bruke en app når jeg tar t-banen her i Oslo, som gjør at jeg får vite hva som er neste stopp, og enkle verktøy som både klokke, kalkulator og temperaturmåler kan brukes med tale. Får jeg post i postkassen kan jeg med et skanneprogram få lest opp teksten på konvolutten. Før var alt dette ekstrautstyr, sier Holte.

Blindeforbundet tilbyr kurs, slik at flere skal bli flinke til å ta i bruk smartteknologi.

Les kronikken Arnt Holte skrev tidligere i år: Jeg har selv kjent på følelsen av å ikke få lov til å være med. Det kjennes sårt, og kan sette varige spor.

- Yngre er jo mer vant til den nye teknologien, men i gruppen 60 til 80 år svarer hele 54 prosent at de ikke har smarttelefon. Derfor er det nå viktig at norske kommuner gir tilbud til blinde og svaksynte om opplæring i bruk av smartteknologi, slik at de som har dette får mer kompetanse og de som ikke har kan skaffe seg smartteknologi. Synshemmede må henge med på teknologi-kjøret, og kommunen må være sitt ansvar bevisst, sier Holte.

foto
God hjelp: Ida Sødahl Utne (25) er blind, men kommer seg trygt frem dit hun skal. På smarttelefonen har hun GPS med talefunskjon, og så er selvsagt førerhunden Ella god støtte. Foto: Peter Breivik, Adresseavisen