Ulykken skjedde for fire år siden da Ane og hennes daværende kjæreste var på vei hjem fra en fjelltur.

De ble stoppet av en gruppe mennesker med panikk i blikket. De snakket lite engelsk, men Bjerkan skjønte instinktivt at de trengte hjelp.

- Vi fikk vite at en gutt var i ferd med å drukne. Jeg svømte ut for å finne ut hvor han var, men da jeg fant ham, skjønte jeg at jeg ikke klarte å dykke og hente ham opp, forteller hun.

Sammen med kjæresten fikk hun gutten opp på land. Han ble senere bekreftet omkommet.

Les hele saken i Adresseavisens papirutgave.

Skrivende terapi

For henne fungerte penn og papir som en slags terapi. Istedenfor å prate om det som hadde hendt, skrev hun det svart på hvitt.

- Jeg sitter veldig intuitivt og spiller og synger. Sangen kom av seg selv, forteller hun.

Tekstene gjenspeiler følelser, meninger og beskrivelser av konkrete hendelser. Det er gjennom sangene hun virkelig hører det hun tenker.

Låta kan du høre ved å trykke på linken øverst til høyre i artikkelen.

Skjer ikke bare «de andre»

Hun husker ennå hvordan gutten så ut og hvordan det føltes å holde han i hånden. Da legen holdt på med gjenopplivning, satt hun ved hans side, helt til helikopteret kom.

- Det eneste jeg tenkte på da var hvor sterkt jeg ønsket at han skulle overleve. Det var en rart å tenke på i ettertid at jeg egentlig satt og holdt hånden til en død person, forteller hun.

I etterkant gikk det opp for henne at slike ulykker ikke bare rammer «alle andre».

- Du får en annen virkelighetsforståelse. Jeg var litt rar i tiden etterpå, og tenkte at ting faktisk kan skje med meg også. Alle kan bli en del av statistikken, forteller hun.

- Han var maskoten vår

Tuva Brænne Wathne (63) jobber på asylmottaket hvor gutten bodde. To ansatte og en gruppe asylsøkere var på piknik da den tragiske hendelsen skjedde.

Sangen til Bjerkan ble godt mottatt av henne og kollegaer.

- Jeg likte den veldig godt, og syns det er flott at noen har laget en sang om ulykken, forteller hun.

Hun har mye godt å si om gutten.

- Han var veldig blid, utatvendt, sjarmerende, vakker og tillitsfull. Han var maskoten vår, forteller Brænne Wathne.