Fjernes med et pennestrøk

Nylig gikk høringsfristen ut for endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning. Mange har henvendt seg til Kunnskapsdepartementet med forslag om å endre forskriften til å omfatte latin i ordningen med tilleggspoeng for fremmedspråk (paragraf 7-8). Likevel er ikke forslaget tatt med i høringsnotatet. Dermed ser det mørkt ut for latin som skolefag etter mer enn 860 år i Trondheim og Norge.

Trondheim katedralskole var den første av fire katedralskoler som ble grunnlagt i Norge. Det første faget man hadde ved disse skolene, var latin. Også i dag tilbys latin ved Trondheim katedralskole i tillegg til tre andre videregående skoler i Norge. Ved disse skolene er det dessuten mange som ønsker å ta faget – inntil de oppdager at de ikke får tilleggspoeng. Elever vil naturlig nok at vitnemålet skal være mest mulig verdt når de søker opptak til høyere utdanning.

Tilleggspoengene styrker andre språkfag, men ødelegger for latin. Poengene ble innført i 2008 som en følge av Stortingsmelding 23, der den kritiske situasjonen for språkfagene i utdanningsløpet sto i fokus. Grunnen til at latin ikke ble omfattet i ordningen var teknisk: faget hører til et annet program enn fremmedspråkene.

Stortingsmeldingen er tydelig på at man skal være raus med å styrke utsatte språkfag. Et eksempel er engelsk, som er det eneste fremmedspråket (i programmet for fremmedspråk) som ikke ble tatt med i ordningen, med den begrunnelse at rekrutteringen faktisk er god. Likevel understrekes behovet for å følge utviklingen også her og vurdere å sette inn tiltak hvis trenden skulle snu (s. 66). Det er med andre ord helt i Stortingsmeldingens intensjon å innlemme et utsatt språkfag som latin i ordningen med tilleggspoeng for fremmedspråk.

Norge stiller seg utenfor en internasjonal kunnskapstradisjon når latin ikke innlemmes i forskriften. Ingen språk gir bedre tilgang til historien. Latin har vært det viktigste kultur-, vitenskaps, kommando- og administrasjonsspråket i Europa – inkludert Trondheim – gjennom tidene. Verst vil tapet av latin som skolefag allikevel være i forhold til samtida: Tradisjonen knyttet til latin er et samlende referansepunkt for Norges diplomatiske, kulturelle og kommersielle kontakter i hele den vestlige og post-koloniale verden.

Mellom 60-80 prosent av nyord i vår tids viktigste internasjonale språk, engelsk, har opphav i klassiske språk. Latin er suverent i kombinasjon med andre språk, inkludert norsk: så mange av våre egne ord kommer fra latin og de fleste grammatikker, til og med for ikke-indoeuropeiske språk, er bygd over den latinske grammatikkens lest. Antikken lever også i beste velgående i dagens populærkultur, med stor appell til yngre generasjoner. Nylig kom enda en versjon av det dataspillet Rome Total War, til neste år kommer filmen Pompeii og norske skuespillere blir å se i Hollywood-filmen Hercules. Populærkulturen vekker interessen for den kvalitetssikrede tilgangen til antikken. Denne tilgangen svekkes hvis skolefaget latin svekkes.

Vi er mange som har henvendt oss til Kunnskapsdepartementet siden 2008. I brevet som er blitt kopiert opp de få gangene vi har fått svar står det at ”det er ikke aktuelt å utvide bestemmelsen om tilleggspoeng til også å omfatte verken latin eller andre fag innenfor programområdet «språk, økonomi og samfunn». Her er det to problemer. 1) Hvis det ikke er aktuelt å gjøre noe når noe står i ferd med å raseres, når der noe da aktuelt? Det er selvfølgelig aktuelt! 2) Formuleringen «andre fag» i programområdet «språk, økonomi og samfunn» får det til å høres ut som om unntaket omfatter flere fremmedspråk enn latin. Det gjør det da også: de andre fagene er gresk og engelsk. Engelsk er unntatt fra ordningen med den begrunnelse at det går bra med dette faget. Gresk og latin er unntatt uten grunn! Dette er de to minste fremmedspråkene i norsk skole (se Utdanningsdirektoratets statistikk over fagvalg i videregående skole 2012-2013, s. 25). Det er også de to eneste fremmedspråkene som særbehandles uten begrunnelse, uten politisk eller byråkratisk prosess, uten at noen parter er blitt hørt. I stedet serverer byråkratene tåketale, som bare tjener til å forvirre.

Hvorfor? Det kan i hvert fall ikke være av frykt for at ordningen skal utvannes og at insentiv-virkningen av poengene skal svekkes! Ordningen kan kun gjelde for fremmedspråk. Dermed kan den kun utvides til å omfatte de resterende fremmedspråkene som er skolefag i Norge, nemlig latin og gresk, i tillegg til engelsk, da, som man allerede er villige til å innlemme i ordningen dersom oppslutningen til dette faget skulle gå nedover. Det er altså ikke mulig å utvide ordningen utover latin, gresk og engelsk.

Trondheims eldste skolefag er Norges eldste skolefag. Å fjerne dette faget er et regionalt og et nasjonalt anliggende. Kunnskapsdepartementet må på banen og svare på hva gevinsten kan være ved å ødelegge for latin, når tapene av det samme er så åpenbare for Trondheim – og Norge.