Konkurs fremstår som et godt alternativ for det kriserammede papirkonsernet Norske Skog.
Norske Skog har vært et lokomotiv i norsk industri. En gang var bedriften like viktig som Statoil, Elkem, Hydro og noen få andre, store industrikjemper. Eventyret startet på Fiborgtangen på Skogn i Levanger for 50 år siden. Det fortsatte med ekspansjon i Norge og etter hvert i resten av verden. Suksessen snudde til et mareritt da eiere og ledere mistet magemålet. Oppkjøp ble finansiert med lån, men det gikk bra så lenge priser og etterspørsel på avispapir var høy.
LES OGSÅ: Hun trakk seg fra styret
Da papir for alvor møtte konkurransen fra den digitale verden, sank både priser og etterspørsel. Norske Skog greide ikke lenger å betjene gjelden. I starten var svaret å selge fabrikker, deretter å tære på egenkapital. Nå er det nesten ingen fabrikker igjen å selge og egenkapitalen er praktisk talt brukt opp.
LES OGSÅ: Fakta om Norske Skog Skogn
I økonomisk teori er Norske Skog å sammenligne med en dinosaur som lever på overtid. Teorien kan vise seg å bli praktisk virkelighet. Men først ønsker selskapet å gjennomføre noen finansielle knebøyinger. Papirkonsernet prøver å kvitte seg med gjeld, men selv om de skulle lykkes, løser det ingen av selskapets grunnleggende problemer: Egenkapitalen er tapt, og hovedproduktet – avispapir – har en usikker fremtid. Selskapet sier de vil prøve å tjene penger på andre måter, blant annet på biprodukter. I beste fall kan det bli en utsettelse av en uunngåelig konklusjon om at Norske Skog, slik selskapet er i dag, ikke er levedyktig.
LES OGSÅ: Dette er de største eierne i det kriserammede papirkonsernet
Norske Skog endret fredag ettermiddag et tilbud til långiverne - obligasjonseierne - siden det var klart at selskapet ikke ville få støtte til et forslag om gjeldsettergivelse. Dermed har selskapet kjøpt seg tid til etter påske. Gjelden skal reduseres noe, men ikke mye. Også egenkapitalen skal styrkes, men ikke så mye at det monner for et industrikonsern som har blødd flere hundre millioner kroner. Det vil fortsatt være veldig mye gjeld som skal betjenes, med små utsikter til at selskapets evne til å betjene gjelden ser ut til å øke nevneverdig. Derfor er det vanskelig å komme utenom at dette først og fremst ser ut som en utsettelse. Et pusterom, før neste desperate forsøk.
LES OGSÅ: Blackstone vurderer å ta kontroll over Norske Skog
Det styrker ikke troen på Norske Skog at det er uenighet mellom ledelsen og konsernets eksterne revisor. Revisor mener at det må gjøres omfattende regnskapsmessige nedskrivninger i 2015-tallene. Konsekvensen av et slikt krav vil være at det lille som fortsatt finnes av regnskapsmessig egenkapital fordamper og at selskapet får enda flere tall som må skrives med negativt fortegn.
Norske Skog har igjen åtte fabrikker, to av dem i Norge: Norske Skog Saugbrugs i Halden og Norske Skog Skogn. Budskapet fra begge fabrikker er at de produserer for fullt og gjør det godt. Isolert sett er nok det riktig. De produserer med overskudd, gitt driftsutgifter og dagens inntekter, vel å merke uten kostnaden ved den tyngende gjelden. I dette ligger også en mulig fremtid for de to fabrikkene: Konkurs i det børsnoterte morselskapet Norske Skogindustrier ASA vil føre til at gjelden forsvinner.
Det er vanskelig å se for seg at fabrikkene kan brukes til andre ting enn å foredle tømmer, med mindre det investeres milliardbeløp. Ny drift etter en konkurs betinger at nye eiere vil overta virksomheten. Skogeiere er avhengig av at tømmeret kan selges og brukes til noe. De har derfor alt å tjene på fortsatt drift, og vil trolig stille opp som eiere også i et nytt selskap. Norske Skog har 2557 ansatte. 375 av av dem på Skogn, 525 i Halden.
Konkurs vil ikke være bra, verken for ansatte, leverandører, kreditorer eller eiere. Mens dramaet ruller inn i påsken, er et oppgjør i skifteretten likevel den beste garantien for at fabrikkene er liv laga. Selv om Norske Skog neppe er det.