Vi har tatt av fra den fynske motorveien. På små landeveier rundt tre mil sør for Odense ender vi på en smal grusvei i Korinth. I enden av et våtmarksområde ser vi konturene av et usedvanlig trehus med spir. Ingen tvil. Vi har kommet frem til Ravnsborg.

- Velkommen! En lang og slank mann kledd i svart kommer mot oss.

Bak ham lunter to svarte og hvite hunder av rasen grand danois.

- De har fått norske navn, Eik og Ask, forteller Jim Lyngvild.

Det norske går igjen hos Jim Lyngvild og hans ektemann Morten Paulsen fra Trondheim. At de skulle bo i et hus som ligner en norsk stavkirke og noe borgaktig, var på en måte en ny tanke og samtidig ikke.

- Alle gutter drømmer vel på et eller annet tidspunkt om å bo i en borg? Min interesse for vikinger begynte da jeg var fem år og var på besøk i en vikinglandsby. Det var det mest magiske jeg hadde opplevd. Siden har vikingene alltid fascinert meg.

Vil ha bunad fra Trøndelag

Han skryter av Norge og at vi er flinke til å holde på tradisjonene våre. Han har jobbet i Oslo på Den norske opera og ballett - og er også ofte på besøk i Norge.

- Jeg vil si at Norge ligger 100 kilometer foran Danmark. Dere er mer stolte av tradisjonene dere har. Når jeg er på besøk i Trondheim hos min mann Mortens familie, må jeg alltid innom Husfliden. Jeg er så misunnelig på norske bunader. Det er kjedelig å være på fester i Danmark, da alle kommer i Gucci eller Armani. Jeg ønsker meg en bunad, og den må være fra Trøndelag!

Jim Lyngvild vet hva han snakker om når det gjelder design og danske fester, for han er ikke hvem som helst i Danmark. Alle vet hvem han er. Han beskriver seg selv som den stygge andungen som har lært å se skjønnheten i livet. Lyngvild vokste opp under trange og barske kår på Sjælland, men i en familie der det var lov å tenke annerledes. Han sier han har rollen i Danmark som Jan Thomas har i Norge, da han har en ukentlig motespalte i den danske avisen Ekstra Bladet.

Hentet ideer fra Borgund stavkirke

- Da vi kjøpte tomten med en gammel gård på, forelsket vi oss i plasseringen og utsikten. Og så tenkte jeg at vi skal bygge et hus inspirert av en stavkirke, og huset skal holde i 1000 år. Jeg og Morten dro til Norge og så på stavkirker i en uke. Borgund stavkirke i Lærdal har vi tatt mange ideer fra både eksteriør- og interiørmessig, sier Lyngvild.

Selv om tanken om en bolig basert på stavkirker og vikinger var bitte litt utenom det vanlige, satte Jim Lyngvild i gang. Ja, han tok sag, hammer og meisel og brukte to år av sitt liv på å få huset ferdig. Venner stilte opp, og snekkeren Lasse Lassen var med og viste vei. Så ble det skåret ut mønster, lagt lag på lag med tak, buer og søyler, uten å bruke spiker noen steder i bærekonstruksjonen, bare kiler av tre. Alt gjort med gamle teknikker.

- Det er langt fra paljetter og fjær til å bygge sitt eget hus. Det var en dannelsesreise. Jeg lærte å bli voksen, med alt fra lån i bank til å falle ned fra taket, sage seg i fingrene og gå til sengs så trøtt og sliten som jeg aldri før hadde vært. Jeg kommer aldri til å bygge et hus igjen. Aldri!

Huset er på 753 kvadratmeter

Etter to år sto 753 kvadratmeter ferdig. Det er så stort at enkelte rom fremdeles ikke er brukt. Huset har åpen

kjøkken- og stueløsning. På samme plan ligger den store salen med galleri. Salen brukes til forretningsmøter og middager, eller foredrag som i kveld for 16 kvinner. Rundt om er det bygget inn referanser til nordisk mytologi. I salen er det laget ringer som skal symbolisere Odin og Draupne.

- Utenpå ligner huset en stavkirke, men på innsiden ville vi ikke at det skulle ligne en filmkulisse. Det skal være et hjem. Vi har murvegger, da tre på veggene ville gi en følelse av å bo i en sigareske. For meg er det viktig å bruke kulturarven, og det betyr også å tolke den inn i en moderne verden. Jeg liker å ha historien med. Derfor er det én murstein i en av veggene som var på gården som vi rev på tomten. Vi har også tatt vare på et svalerede som var her.

- At jeg også er åsatro, betyr at jeg har en stor kjærlighet til naturen og en stor respekt for den. Alle trær som er brukt til å bygge huset, er fra skogen rundt. Vi har også solceller og jordvarme, så huset er en levende organisme og ett med naturen det ligger i.

Det er sparsomt møblert. Ingen gamle ting ble med fra den forrige gården. Det passet ikke inn.

Mål: Ha alle Nordens dyr

- Det tok meg ett år, kanskje to, å venne meg til å bo i huset. Jeg liker gamle ting. Det å bo i et nytt hus og skulle gi det sjel, tar tid. For meg er det viktigste å kunne være i naturen og se naturen. Utsikten skifter hver dag, og det er vakkert uansett vær. Det er den største gaven jeg har fått, huset er sekundært. Vi har en naturpark rett utenfor døren, der vi ser hjort, fasaner, ørn, ravn og alt som finnes i den fynske naturen. Det er forresten også slanger her. Jeg tråkket nesten på en huggorm en dag. Jeg hater slanger!

Det han har i huset skal være noe som ellers ville vært i naturen. Derfor er det skinn i sofa og bord av tre. Dyrehoder er også en stor del av interiøret. Villsvin finnes både i første og andre etasje, elgen har også fått plass, ravnene Hugin og Munin er i et hjørne i den store salen. I stua står rev og ugle. Over toalettet er det også et dyregevir, som det er på utsiden. Målet er å ha alle Nordens dyr.