Kanskje har travmiljøet i Orkdal lært Jorodd Asphjell et og annet om hestehandel. Han var nærmest avskrevet som fortsatt medlem i Idrettstyret etter Idrettstingets middag i begynnelsen av juni. Men det var før Asphjell tok på seg aftenantrekket og vandret ned i baren der innflytelsen var samlet. Tiden var inne for å møte maktens B-mennesker.

Asphjell kan alt om dugnad etter det imponerende engasjement for skianlegget i Knyken. Det var derfor altfor tidlig å avskrive orkdalingen med en nesten samlet trøndertropp på bakrommet. Stortingsrepresentant Asphjell er godt kjent med politikkens nominasjoner og valg, og han vet at natten før et valg er tiden for å samle støtte.

Det er ikke uten grunn at Asphjell ble kåret til den mektigste trønderske idrettslederen forrige gang Adresseavisen vurderte makten. Utad virker han som en godmodig, ja nesten ufarlig leder, fri for intriger. Men som de fleste av maktens ledere fremstår de ofte som ulv i fåreklær. Hos Asphjell er det derimot vanskeligere å få øye på ulven.

TIPS OSS: Har du innspill til vår maktserie? Ta kontakt her

Makten er ikke noe du beholder bare på ditt gode navn og rykte. Det er mange faktorer som spiller inn. Asphjell peker selv på alder, kjønn og politisk tilknytning som årsaker til at valgkomiteen ønsket å bytte han ut som styremedlem og visepresident. Dette har nok hatt en viss betydning, men det er også andre årsaker til at Asphjell faller på vårt maktbarometer.

I 2008 representerte han regjeringens største parti, med Trond Giske som kulturminister. Det ga Asphjell tyngde også i idrettens organer. Han mener riktignok at hans idrettsengasjement ikke har rot i det politiske, men sakene han brenner for, som flere idrettsanlegg og momskompensasjon, er vanskelig å skille fra politikken.

Hans maktbase ligger primært i bredden av engasjement og et solid kontaktnett. Asphjell er likevel ikke den som markerer seg oftest i media eller i politiske fora. Han opererer helst i de ulike valgte organer.

Asphjell er på mange måter distriktets og grasrotas mann. Det trenger Trøndelag i en tid da trøndersk suksess i idretten ikke gjenspeiles i styrerommene.