Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) legger frem forslag til nytt regelverk på en pressekonferanse klokken 11.30 mandag formiddag.

Regjeringen foreslår en rekke innstramninger og endringer i velferdsordningene for flyktninger. De fleste særrettigheter for flyktninger i Folketrygden foreslås opphevet:

  • For flyktninger som er over 67 år eller uføre foreslås det at særrettigheter i Folketrygden erstattes av en behovsprøvd minsteytelse. Dette gjelder blant annet alderspensjon og uføretrygd.

  • Det innføres et botidskrav på fem år for kontantstøtte (ikke botidskrav i dag).

  • Botidskravet for en rekke ytelser foreslås økt til fem år. Dette gjelder alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon og stønad til enslige forsørgere.

  • For en rekke andre ytelser foreslås det ikke botidskrav. Dette gjelder ytelser som opparbeides gjennom arbeid, blant annet sykepenger, dagpenger og foreldrepenger.

Les også: Ap vil ikke føre flyktninger i fattigdomsfelle

Inngikk forlik i gjor høst

Utgangspunktet for forslaget er forliket mellom seks partier i fjor høst der de ble enige om at Regjeringen skulle gå gjennom «særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets— og opptjeningskrav til disse der det er naturlig.»

Forslaget kom opprinnelig fra Høyre og Frp som fremmet forslag om at Regjeringen burde gjennomgå alle særordninger i folketrygden «med sikte på innstramminger i løpet av våren 2016».

I forhandlingene om innstramminger i asylpolitikken fikk de ikke med seg de andre partiene på å be om innstramminger nå.

– Ordningene må være bærekraftige på sikt

Flyktninger som har hatt glede av særfordelene, har sluppet å forholde seg til regelverket om at man må ha hatt minst tre års botid i Norge før man har kunnet få enkelte trygdeytelser.

Andre innvandrere, også nordmenn som har bodd i utlandet i mange år og ikke opprettholdt sitt medlemsskap i folketrygden, har måttet bo her i tre år for å få rett til f.eks. uføretrygd, alderspensjon og arbeidsavklaringspenger.

– Ved å fjerne særrettighetene for flyktninger blir denne gruppen likebehandlet med norske borgere som kommer tilbake fra lange utenlandsopphold. Det er nødvendig å tilpasse trygdeordningene til en ny tid og ordningene må være bærekraftige på sikt, sier Hauglie.

Les også: Hauglie vil fjerne alle særordninger for flyktninger

Vil gjøre det vanskeligere å eksportere

Regjeringen vil erstatte særordningene som flyktninger har i dag med en behovsprøvd minstestønad.Den behovsprøvde stønaden som flyktninger skal få de første årene må fornyes hvert år og man må dokumentere at man fortsatt trenger støtten.

Regjeringen vil også gjøre det vanskeligere å eksportere stønad til utlandt ved å halvere perioden man kan oppholde seg i utlandet og samtidig få utbetalt stønad fra 90 til 45 dager.

Vil spare inn store summer på sikt

Forslagene vil ifølge Hauglie kunne føre til en innsparing på i underkant av 200 millioner kroner det første året, men hun understreker at anslagene er usikre.

Når tiltakene får full effekt fra rundt år 2060 vil de ifølge Regjeringen kunne få en innsparing på mellom 3 og 5,6 milliarder kroner årlig.

Men arbeidsministeren kan ikke garantere at endringene ikke vil føre til økte kostnader for kommunene.

Les også: Regjeringen klar til å kutte i ytelsene til flyktninger

Uavklart om forslaget får flertall

Forslaget vil bli sendt ut på høring og deretter tilbake til Stortinget.Etter at deler av Hauglie lekket deler av forslaget til VG lørdag har Ap allerede gått ut og uttalt at de ikke vil støtte forslag som gjør flyktningene fattigere.

Kristelig Folkeparti mener det kan være fornuftig å fjerne særordninger for flyktninger, men frykter også nye fattigdomsfeller.

– Hvis vi gjør endringer som bidrar til at flere vil få behov for sosialhjelp, så har vi mislyktes. Det vil også øke belastningen for kommunene, sier stortingsrepresentant Anders Tyvand til NTB.

Forslaget om å innføre et krav om fem års botid for å få kontantstøtte ble fremmet også i integreringsmeldingen. Bare SV, Sp og KrF protesterte da aktivt.

Les også: Sju tiltak for å få flyktninger ut i jobb

– De svakeste vil tape

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener det er de svakeste flyktningene som taper om forslagene får flertall.

NOAS-leder Ann-Magrit Austenå sier til NTB at opptjeningsregelen ble innført i erkjennelsen av at mange flyktninger bærer på skader og dype traumer.

– Man skjønte at å kreve at disse skal komme raskt i arbeid, ikke er mulig. Det er heller ikke sikker at de mest vanskeligstilte kommer til å greie å jobbe fullt noen gang, påpeker hun.

Frp: - Sørger for at Norge ikke blir mer attraktivt enn andre land

Frps trygdepolitiske talsmann Erlend Wiborg er imidlertid fornøyd med forslagene som er lagt frem.

– Vi sørger for at man fjerner særrettighetene. Det er viktig av flere grunner. Det fører til like regler, som er riktig ut fra et rettferdighetsperspektiv. Men også det at Norge ikke blir mer attraktive enn mange andre land, sier Wiborg til Aftenposten.