Kan sykkelbyen Trondheim lære noe av et land der 13 millioner mennesker sykler daglig?
Det dreier seg om Nederland med 16 millioner innbyggere og 18 millioner sykler. Innbyggerne i Amsterdam i alle aldre sykler oftere enn de kjører bil. I denne storbyen er sykkel en helt nødvendig og avgjørende del av transportsystemet. Selvsagt er det en fordel å ha et temmelig flatt landskap, men nederlenderne peker på at London er like flat, like fullt er sykkelandelen av reiser bare to prosent her. Minst 40 andre storbyer i Europa er like flate, og der står bilene i milelange køer.
For nederlenderne startet endringen før miljøargumenter fikk noen tyngde – med en snuoperasjon på 70-tallet da velferdsidealet mer og mer lød at «alle hollendere med hvert sitt hus og hver sin bil utenfor døra». Endringen tvang seg fram i et land der 92 prosent av befolkningen forflytter seg på en eller annen reise hver dag. Også her oppleves bilkøer i rushtiden, men for eksempel Amsterdam ville slutte å fungere som et bysamfunn uten sykkel som en integrert del av det pulserende livet.
Alle er enige om at sykling bidrar vesentlig til at Nederland fortsatt er et travelt, framgangsrikt, avslappet og vennlig land. 40 prosent av alle reiser kortere enn fem kilometer foretas på sykkel, eller 27 prosent av alle reiser uansett avstand. Ungdom mellom tolv og 16 år sykler gjennomsnittlig 6,5 km hver dag - hva ville det betydd for helse og skoleskyssutgifter i Norge om 70 prosent av alle reiser til skolen skjer per sykkel?
På sett og vis er vi inne i samme onde sirkel som Nederland var: vi må fraktes per bil fordi det er ubekvemt og farlig å sykle, og dermed må flere og flere bruke bil, og av det følger at vi må bygge mer og mer veier tilrettelagt for bil, og dermed blir det verre og verre å sykle. Det blir spennende å se om miljøtiltakene leder oss ut av denne utviklingen.
Nederlenderne understreker at endringen må skje fra to vinkler: vil en ha forandring, må det både gjøres mye mer bekvemt å sykle - og samtidig vanskeligere å kjøre bil. Egne kjørefelt for sykkel, forkjørsrett, prioritert brøyting om vinteren, signallys for syklistene, og ikke minst en kjørekultur blant bilistene som gjør Nederland til Europas tryggeste land som trafikant.
Fordelen med sykler er noen ganger åpenbar - i trafikkavvikling kan et velregulert veikryss transportere 80 syklister på samme tid som ti biler passerer. Forretningsstanden i byene ønsket tidligere bilgater, nå er syklistene velkommen - en travel dag betyr at 10 000 syklende kunder passerer eller stopper opp. Fra miljø- og klimasynspunkt vil Utrecht i Nederland med 300 000 innbyggere få en økning på 70 prosent mer CO2 uten syklingen - deres 36 prosent andel av sykkel som transportmiddel måtte erstattes med 75 prosent mer bilkilometere. Nederlenderne viste oss også med all tydelighet at ikke bare framkommelighet for sykkel er viktig - også trygge parkeringsplasser, stativer, ja parkeringshus for sykler med vakter har erstattet p-hus for biler, og de fylles opp. Fylles opp i de grader at alternativ transport med bil, buss eller trikk er helt utenkelig. De var interessert i å høre om Trondheims sykkelheis Trampe – da for å frakte syklister fra parkeringskjellere opp til overflaten, for behagelig skal det være.
En opplagt pussighet vi nordfra legger merke til, er det totale fravær av hjelm i det tette trafikkbildet. Nederland har antakelig verdens laveste hjelmbruk, mindre enn 0,5 prosent benytter det, og da er det til sykkelritt og høyere hastigheter. Hjelm anses å gi falsk trygghet. Dette ville nok være omdiskutert i Norge. Videre vil hjelmpåbud i Nederland redusere antallet syklende med inntil 60 prosent - og fra et folkehelsesynspunkt er det langt å foretrekke en syklende befolkning med lav ulykkesrate, enn at de slutter å sykle.
Tilrettelegging for sykling krever investeringer og vedlikehold - Amsterdam bruker nær 200 kr pr hode årlig til rene sykkeltiltak - rundt 160 mill. kr, men byen regner dette som en lønnsom og bærekraftig investering. I det hele ble mye av denne sykkelpolitikken utstyrt med etiketten «bærekraftig».
Sykkelkulturen i Nederland skal styrkes framover med økt tilrettelegging. De er i ferd med å bygge sykkel high-ways fra by til by. Så er de bekymret for udisiplinert sykling - når det sykles mot kjøreretningen eller ikke tas hensyn da dagens vennlige kjørekultur er en verdi i seg selv. Og veksten av individuelt eide sykler i byene truer paradoksalt nok med å bli et problem – derfor lukter nederlenderne på bysykkel-systemet som blant andre Trondheim har.
Opplysningene i denne kronikken kom fram i møte mellom «Dutch Cycling Embassy» i Amsterdam og fylkeskommunens innovasjons- og næringsgruppe.
Trondheim er midt inne i storstilt opprusting der Miljøpakken skal investere 9,6 milliarder kroner i årene framover og Staten, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommunen samarbeider. 1,3 milliarder skal gå til tiltak for å få flest mulig til å bruke sykkelen i stedet for bil. Foreløpig er 39 små og store prosjekter planlagt eller ferdig fra Bynesveien i vest til Brøsettraséen i øst, Lademoen stasjon i nord og Heimdalsvegen i sør. Ett av målene er at et helhetlig gang- og sykkelvegnett skal på plass. Videre skal andelen av reiser med privatbil ned fra 58 prosent til 50 prosent. Våre klimatiske forhold tatt i betraktning, er kanskje en såpass beskjeden målsetting mest realistisk. Men Nederland med lange sykkeltradisjoner der 13 millioner mennesker sykler daglig, kan antakelig likevel inspirere oss til nye ambisiøse mål?