Medeier og daglig leder Ingvar Bråten forteller at de meldte oppbud til Sør-Trøndelag tingrett, fordi de ikke får nok oppdrag.

- Det skyldes hovedsak at vi har hatt for lite arbeid i år, og har ingen nye kontrakter. Vi ser at vi ikke klarer forpliktelsene, sier Bråten.

Han eier firmaet sammen med Frode Mathisen Berge.

Malerfirmaet, som har lokaler i Fossegrenda, hadde til sammen 37 ansatte på konkurstidspunktet. Bråten forteller at de kun hadde faste ansatte, og at de er fra flere land. Han vet ikke hvordan det blir for dem å få nye jobber.

- I dag er det rolig i markedet. Men det er behov for noen til å fullføre våre jobber. Noen av dem vil også få seg nye jobber, sier Bråten.

Firmaet holdt på med to prosjektjobber i to kontorbygg, som nå er avbrutt av konkursen.

LES PÅ PLUSS: Uten lærlinger, ingen kontrakt

- For dyre

Bråten og Berge har for en stor del hatt jobber i prosjektmarkedet, hvor de som er entreprenører på prosjektene gir dem oppdragene.

- Vi har jobbet mye opp mot entreprenører. Som en organisert bedrift med tariffavtale, hvor alle ansatte har alle rettigheter de skal ha i et norsk firma, og alle godkjenninger på plass, er vi ikke konkurransedyktig i dagens marked. Vi har en del konkurrenter der ute det ikke er greit å konkurrere med. Vi er for dyre i forhold til dem, sier Bråten.

Han mener det er vanskelig å overleve som seriøs.

- Jeg er skeptisk til om det går an på det store prosjektmarkedet, sier Bråten.

LES OSÅ: Malerfirma tiltalt for svart arbeid

- For dyrt å permittere

Han forteller at det ikke var aktuelt å permittere ansatte for å kutte kostnader og drive videre.

- Vi har ikke fått nye kontrakter av en viss størrelse siden i fjor sommer. Når vi ble ferdig med de vi har, ville 10-12 mann blitt sittende uten arbeid. Med en lønnsplikt på 20 dager ved permitteringer har vi ikke økonomi til det. Alternativet til permitteringer i dag er oppsigelser, sier Bråten.

Fra 2014 innførte regjeringen endringer i permitteringsreglene, som gjorde det dyrere for bedriftene å permittere. Arbeidsgivers betalingsansvar økte fra 10 til 20 dager. Samtidig ble tidsperioden for permitteringer redusert fra 30 til 26 uker.

- Det ville lettet en god del om vi kunne permittert. Men med dagens regel med 20 dagers lønnsplikt er permitteringsordningen i realiteten fjernet, sier Bråten.

LES PÅ PLUSS: Malerfirma har ikke råd til å ta inn lærling

Allmøte

I 2013 omsatte Bråten og Berge for 39 millioner kroner, og hadde et overskudd før skatt på 1,8 millioner. Regnskapet for i fjor er ikke klart, men Bråten sier omsetningen var omtrent like stor som i 2013.

Fredag hadde bostyrer, advokat Terje Aas i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, møte med de ansatte i Bråten og Berge.

- De er forholdsvis à jour med lønn, men det er en del jobbing den siste perioden de ikke har fått lønn for og feriepenger for i fjor og i år, sier Aas.

Han har foreløpig ikke oversikt over gjelden og hvem som er de største kreditorene.

Malerbransjen har i lengre tid uttrykt bekymring fordi de taper oppdrag til konkurrenter som er mye billigere. På Østlandet er det avslørt mange tilfeller hvor seriøse malerbedrifter er utkonkurrerte av kriminelle som driver svart.

- Eksistens truet

Laugsleder Terje Myrseth i Trondheim Malermesterlaug er bekymret for fremtiden til bransjen.

- Vi føler at vår eksistens er truet, fordi vi som er seriøse ikke konkurrerer på like vilkår. Vi følger alle pålegg og krav om sertifisering og kursing, og tar de kostnadene det medfører. Vi konkurrerer mot aktører som ikke følger reglene. Pris teller hele tiden på bekostning av arbeidsmiljøloven og alt annet, sier Myrseth, som frykter ungdom skremmes fra velge håndverkeryrker.

Han forteller at flere malerfirma sliter.

- Flere firma har nedbemannet, og en del to- og tremannsfirma har lagt ned driften, sier Myrseth

Han mener firma som bryter regelverket må straffes for det.

- Jeg ser at Arbeidstilsynet har både begrenset med ressurser og folk. Sjansen for å bli tatt er ikke stor. Tilsynet ønsker å jobbe forebyggende, og ikke bruke sanksjoner. Jeg sammenligner det med at hvis jeg kjører bil og snakker i mobiltelefonen jeg holder i hånda, får jeg bot og gjør ikke det igjen. Hadde jeg blitt stoppet og bare fått beskjed om å ikke gjøre det igjen, hadde det ikke virket like sterkt, sier Myrseth.