I Gaula gikk 37 prosent av laksen som sportsfiskerne gjenutsatte i 2012 på kroken senere i sesongen.

– Dette er mange ganger høyere enn det vi har sett før i Norge, sier forsker Ingebrigt Uglem i Norsk institutt for naturforskning (Nina).

Gjenfangsten i Gaula var den høyeste som ble registrert i undersøkelsen. Totalt ble ca. 270 laks i de tre trønderske elvene merket med plastmerker og radiosendere. Syv norske elver var med i undersøkelsen mellom 2012 og 2104.

Omstridt metode

En lignende undersøkelse ble gjort i Alta-elva for en del år siden. Fire prosent av den gjenutsatte laksen ble fanget på nytt i samme sesong.

Metoden er omstridt i sportsfisket, men har blitt vanlig i mange elver. Motstanderne mener blant annet at fisken kan bli påført unødig lidelse og stress.

– Det pågår en debatt om disse spørsmålene, men etiske vurderinger av gjenutsetting er ikke en del av vår undersøkelse. Vi har først og fremst sett på om, og i hvilken grad ovelevelse og atferd påvirkes av dette, sier Uglem.

Høyest i Gaula

I de trønderske elvene spriker tallene i samme elv fra år til år, og det er også forskjell mellom elvene. I Gaula var laveste gjenfangst av utsatt laks fire prosent. I Verdalselva varierer prosentandelen mellom null og fire, og i Orkla ble opp til 18 prosent av den gjenutsatte laksen fanget på nytt. Den laveste andelen i denne elva var fem prosent.

– Sannsynligheten for at fisk fanges flere ganger er større hvis den gjenutsettes tidlig i sesongen. Fiskeforhold, vannføring og fisketrykk betyr også mye. I vår undersøkelse ble kun en laks fanget tre ganger. Sannsynligheten for at det skal skje er svært lav, sier Uglem.

I gjennomsnitt for alle elver i undersøkelsen, ble 13 prosent av den gjenutsatte laksen fanget på nytt senere i sesongen

Vanlig å sette ut

I Gaula, Orkla og Verdalselva ble over halvparten av fangsten gjenutsatt i fjor. Årsaker er blant annet strenge kvoter og pålegg til fiskerne om å sette ut hunnlaks. Mange fiskere velger også frivillig å sette laksen tilbake i elva for å styrke gytebestandene. Norske Lakseelver ser på gjenutsetting som et viktig verktøy i bestandsforvaltningen.

Ninas undersøkelse bekrefter at gjenutsetting ikke fører til høy dødelighet hos laksen.

– Mellom tre og 7,5 prosent av fisken døde som følge av utsettingen. Dette skyldes trolig skader og at laksen ble håndtert feil før gjenutsettingen. I slike tilfeller skal fisken ikke settes ut igjen. Hvis fiskerne gjør alt riktig, vil dødeligheten være minimal med vanntemperaturer under 17-18 grader, sier Uglem.

Alt tyder på at gjenutsatt laks gyter som normalt. Forskerne har også funnet ut at laks som er satt ut igjen nedenfor Gaulfossen, fortsetter forbi fossen ved de samme forhold som annen laks.

– Noen fiskere har hevdet at laks gjenutsatt lenger ned i elva har trøbbel med å passere fossen, men våre resultater viser noe annet, sier Uglem.

Fiskevelferd viktig

Et begrenset omfang av fang og slipp i elver med truede bestander er akseptabelt, mener Mattilsynet.

Forutsetningen er at det skjer på en skånsom måte, og at kun levedyktig fisk gjenutsettes. De velferdsmessige utfordringene kan reduseres ved bruk av egnet fiskeredskap, fiskemetode og skånsom håndtering av fisken.

– Vi har ikke vurdert om det bør være en grense for hvor stor andel av den fangede fisken som kan settes ut igjen. Hvert utsett skal være forsvarlig når det gjelder fiskevelferd. Den enkelte fisker skal vurdere dette, sier spesialinspektør Aud Skrudland i Mattilsynet Region Midt.

–Hva med den høye andelen fisk som gjenutsettes?

–Når gjenutsetting av fanget fisk er vurdert som forsvarlig på visse betingelser, kan det ikke unngås at enkelte fisk fanges mer enn en gang. Vi forventer at elveiere som har rettighet til fiske regulerer omfanget slik at fangst og gjenutsetting skjer på en forsvarlig måte, sier Skrudland.