Da jeg var liten, var noe av det beste jeg visste restemiddag. Moren min var en ekspert til å kombinere forskjellige matrester fra kjøleskap og gryter, og få det til å bli lekreste retter som ble satt frem på middagsbordet. Jeg ble også opplært til å spise opp det jeg hadde forsynt meg med på tallerkenen, og at mat det skulle man ikke kaste.
Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg har dratt med meg alt det jeg lærte av min mor, og ført det videre til mine egne barn og inn i mitt eget liv. Men der må jeg innrømme at jeg har forsømt meg litt, gitt. Riktignok prøver jeg å innprente mine barn at de må spise opp maten sin, jeg lager innimellom krutonger av gammelt brød og fiskesuppe av lakserestene. Slumper til med lapskaus av kjøttrester og slappe grønnsaker gjør jeg også. Men jeg må med hånden på hjertet si at jeg og min familie nok er med og bidrar til den grelle statistikken som viser at vi kaster uhorvelige mengder med mat, også her i Norge.
Faktisk så kaster hver nordmann årlig over 46 kilo. Hver femte handlepose vi bærer hjem går rett i søpla. Det betyr at av de 360 000 tonnene som kasseres så er det vi forbrukerne som står for to tredjedeler av matkastingen. Det er rett og slett tall til å få vondt i magen av, både med tanke på ressurser, økonomi, miljø og etikk.
Mange av oss får noia om vi ser en brun flekk på bananen, om brødet er blitt litt tørt, eller datostemplingen viser at matvaren er i ferd med å eldes. Heldigvis står det nå «best før» i stedet for «holdbar til» på de fleste varene, noe som får folk til bruke produkter som er helt fine selv om de synger på siste verset.
Heldigvis er det nå blitt et større engasjement både her til lands, og ikke minst i enkelte andre land, for å komme den meningsløse matsløsingen til livs. I Frankrike er det i år kommet en lov som forbyr butikker å kaste brukbar mat, og den må leveres til ideelle organisasjoner og trengende. Vi kunne nylig lese om den danske organisasjonen Stop spild av mad, hvor opphavskvinnen Selina Juul er blitt rene rockestjernen i Danmark, og får masse oppmerksomhet og support omkring sitt arbeid for å bremse danskenes matsløseri. Hun har bl.a. fått store dagligvarekjeder til å slutte med mengderabatter og hun har en egen evne til å begeistre og påvirke alt fra menigmann til innflytelsesrike politikere til å sette matsvinn på dagsordenen. Danskene har faktisk klart å kutte matsvinnet med 25% på fem år. Stop spild av mad får sin del av æren for dette. Her i landet er det også gode tendenser på gang, der blant andre organisasjonen Matvett jobber for å begrense matsvinnet og øke kunnskapen vår om dette enorme miljøproblemet. I vår kom det dessuten til en avtale mellom regjeringen og matsektoren, der målet er «å forebygge og redusere matsvinn i hele kjeden».
Sist vinter fikk Bunnpris kred for å sette i gang med salg av «Snål frukt», hvor man får kjøpt frukt og grønt i ukurante former og størrelser til en lavere pris. Produkter som egentlig skulle gått rett i søpla. De fleste butikkene har også sluttet med «tre for to»-tilbud, hvor man egentlig kjøpte mer enn man trengte, og mat ble liggende uspist.
Butikkene har mange svin på skogen, og mye å ta fatt i for å redusere matsøppelberget. Men det har visst hver enkelt av oss også! Jeg for min del kan med fordel bli flinkere til å lage handleliste, slik at vi unngår å få tre ketchupflasker og mange gamle osteskalker i kjøleskapet. Det samme kjøleskapet kan med fordel også ryddes mer jevnlig, slik at vi får flyttet fremst den maten som bør spises snarest, og dessuten kan det være greit å få fryst ned matrester, og ikke minst holde orden i fryseren slik at matrestene ikke havner på bunnen.
Om jeg klarer noen av disse tingene, i tillegg til å invitere familien på «restefest» en gang i uka, så skal jeg si meg litt mer fornøyd med meg selv. Og ved å kjenne på et lite miljøbidrag som dette, så kommer maten sikkert til å smake ekstra godt også!
kari.l.mogstad@gmail.com