Det var like før jul. Familien hadde kost seg og laget pepperkakehus. Om natten døde ektemann og familiefar Nils Mikkel Klepp av en hjerneblødning, uten forvarsel.
Seks år har gått. I dag er Kathrine Koren Bjertnæs foredragsholder på kurs og møter som handler om hvordan foreldre kan støtte barn og unge ved alvorlig sykdom og død i familien.
- Jeg hevder ikke å ha fasiten, men det vi har gjort har vært til stor hjelp for meg og mine barn. Vi har kommet oss gjennom dette, og har det bra. Nils er med oss i hjertet, sier Bjertnæs, som arbeider som veileder i en arbeidsmarkedsbedrift i Trondheim.
- Dette skal vi klare
Barna Oscar og Kaja var fem og et halvt og to og et halvt år gamle da pappa døde. Han var en svært tilstedeværende far for barna, forteller Bjertnæs.
- Det var et sjokk, og situasjonen føltes helt uvirkelig. Men jeg bestemte meg for at dette skal vi klare. Det er naturlig at barn og unge opplever sorg, men det er viktig at de får mulighet til å bearbeide sorgen slik at de ikke får traumer senere i livet, sier hun.
Bjertnæs kastet seg over alt hun fant av faglitteratur om barn og sorg. I en periode var eldstemann med på samlinger for barn og unge, arrangert av Kreftforeningen.
- Jeg er veldig opptatt av at foreldre må få bedre hjelp til å takle situasjoner som den jeg kom i, både i den akutte fasen og senere. Den hjelpen var nærmest fraværende for meg, sier Bjertnæs.
Hun tok også initiativ til et nettverk for kvinner med barn i samme situasjon.
- Vi er åtte-ti kvinner som møtes jevnlig. Det har vært både nyttig og hyggelig, sier Bjertnæs.
Diakon inviterer alle til samtaler
Stengt til sommeren
For å støtte barna, fikk Bjertnæs ideen til «følelseshuset». Det er en tegning som viser et hus i fire etasjer, med mange små dører og rom. Første etasje symboliserer de vanskelige følelsene, i øverste etasje er de gode følelsene. Barna fikk hvert sitt hus.
- Sammen beveget vi oss mellom rom og etasjer på tegningene. Oscar sa at den øverste etasjen var stengt fram til den første sommeren, sier Bjertnæs.
- Hvilken nytte har dere hatt av «følelseshuset»?
- Det har vært veldig viktig for oss. For et lite barn er det vanskelig å sette ord på følelser de bærer på. «Mamma, jeg er så kvalm i hodet», sa datteren min Kaja. For å kunne støtte barna, trengte jeg å forstå dem. Huset ble noe konkret som hjalp barna til å gjenkjenne og uttrykke hvordan de hadde det. Jeg lærte dem å sette ord på følelsene, og jobbet sammen med dem om hvordan de kunne mestre dem. Dette hjalp oss til å opprettholde håp og mot da vi hadde det som vanskeligst, sier Bjertnæs.
Kreative øvelser, gode opplevelser og ulike ritualer ble viktige deler av sorgarbeidet.
- På pappas grav la barna igjen små lapper i en eske der de tegnet og fortalte om ting de hadde opplevd, og hjemme så de på bilder der de var sammen med ham. På vonde dager kastet vi «takknemlighetsball» til hverandre. Den som får ballen forteller om noe å være takknemlig for. Det hjalp oss ut av de tunge følelsene, sier Kathrine Koren Bjertnæs.
Alle mangler helsesøster
Flere tilbud i Kreftforeningen
Kreftforeningen har en rekke tilbud til barn og unge som har mistet pårørende eller andre som sto dem nær i kreft eller annen sykdom. Med en stor frivillig innsats er det blant annet etablert over 30 møteplasser kalt Treffpunkt. Deltakerne er i aldersgruppen 6–16 år. I Midt-Norge er det ni slike møteplasser.
«Følelseshuset» som Kathrine Koren Bjertnæs tegnet, skal nå tas i bruk som verktøy for å bearbeide sorg i Treffpunkt.
- Noe av det viktigste med Treffpunkt er at deltakerne ser at det er flere i samme situasjon som dem selv. Her kan de snakke både med hverandre og med voksne ledere om livssituasjonen sin, sier rådgiver Grete Elin Grøndal i Kreftforeningen.
Lever nær sykdom
Tall fra Kreftforeningen viser at ca. 34 000 barn og unge lever med kreft hos foreldre, søsken eller andre nære relasjoner.
- Mange barn og unge opplever å miste en av sine nærmeste i sykdom. Heldigvis kommer de fleste styrket gjennom sorgprosessen, sier Grøndal.
Men det gjelder ikke alle, understreker hun.
- Barn og unge som ikke har fått hjelp og støtte til å bearbeide sorg, kan få sterke følelsesmessige reaksjoner senere i livet. Et dødsfall eller sykdom i familien mange år etterpå kan få følelsene til å velte fram igjen, sier Grøndal.
Usikre foreldre
Kreftkoordinator Inger-Lise Wille i Trondheim kommune opplever ofte at foreldre er usikre på hvor mye de skal fortelle til barna når den ene av foreldrene har blitt alvorlig syk. Enkelte foreldre ønsker også at hun skal formidle kontakt med skole og barnehager slik at de er informert om situasjonen.
- Noe av det viktigste foreldre kan gjøre er å være ærlige og åpne. Mangel på åpenhet kan føre til at barn begynner å utvikle fantasier som er verre enn virkeligheten, sier Wille.
Hun anbefaler at barn og unge inkluderes tidligst mulig av foreldrene.
- Ikke sjelden er barn og unge med under behandlingen av pasienten på sykehuset. Senere bør de få muligheten til å være en del av det sørgende fellesskapet etter avdøde. For å sikre at barn blir ivaretatt, har sykehusene en barneansvarlig som sjekker om det er barn under 18 år i pasientens familie. Dette gjelder også barn av psykisk syke foreldre, sier Wille.
Tenåringsforeldre er ikke lenger teite