15 år etter at budsjettet sprakk og Statoil-ledelsen ble sendt på dør, er Åsgard-feltet utenfor trøndelagskysten med på å holde liv i en hel region. Sett i ettertid, var utbyggingskostnadene på 65 milliarder kroner for småpenger å regne.
Siden produksjonsstarten i 1999 har Åsgard-feltet levert over to milliarder fat oljeekvivalenter. Omregnet i dagens olje- og gasspriser, tilsvarer det 1000 milliarder kroner, nesten et helt norsk statsbudsjett.
Høye oljeskatter sørger for at mesteparten har havnet i statskassen. Samtidig er Åsgard svært god butikk for eierne, og for midtnorsk leverandørindustri.
Gir arbeid til titusener
Ifølge Midt-Norge Olje og Gass har over 30000 mennesker i Trøndelag og Møre og Romsdal sitt daglige virke i oljebransjen. En stor andel jobber til sjøs i Norskehavet, eller de lever av å produsere varer og tjenester for virksomheten der ute.
Åsgard er sentrum for mye av det som foregår i Norskehavet. Åsgard er den klart største olje- og gassprodusenten. All gasseksport fra Norskehavet til kontinentet foregår herfra.
Nå planlegger Statoil å putte nye 17 milliarder kroner i potten for å sikre Åsgard og Norskehavet et langt liv. Som første oljeselskap i verden planlegger Statoil å plassere svære gasskompressorer på havbunnen. Prosjektet vil øke utvinningen med 282 millioner fat oljeekvivalenter, og er superlønnsomt.
Kan bli olje-Norges klimaversting
Baksida av medaljen er at prosjektet vil gi økte CO2-utslipp. Åsgard slipper hvert år ut CO2 tilsvarende utslippet fra 500000 privatbiler, og er den nest største utslippskilden på norsk sokkel, ifølge Miljødirektoratet. Når kompressorene på havbunnen startes neste år, kan Åsgard bli den største.
Årsaken er at Statoil bruker gassturbiner på Åsgard A til å produsere strømmen som kompressorene trenger. Statoil mener det er for dyrt å forsyne Åsgard med strøm fra land for å redusere utslippene.
– På grunn av den lange overføringsdistansen, må kraften sendes som likestrøm. Det betyr store installasjoner for konvertering til og fra vekselstrøm både på land og på installasjonen. Det er det ikke plass til på plattformen som ligger der i dag, sier informasjonssjef Sverre Kojedal.
Strøm fra land ville med andre ord kreve en helt ny plattform, pluss store ombygginger på de eksisterende installasjonene, ifølge Kojedal.
– Elektrifisering av «gamle» installasjoner er meget kostbart, sier han.
Les hele reportasjen fra Norskehavet i lørdagens papirutgave av Adresseavisen.