Forskningsbåten Gunnerus fylles langsomt opp av folk mens morgendisen siger stille over fjorden. Et par single måker istemmer hes morgenduett i havnebassenget. Vi skal på forskningstokt på Trondheimsfjorden. På torsketokt.
Bakterier og helse
Dette er den fjerde turen teamet er ute på, og det er innholdet i torsketarmene som NTNU-forskerne fra miljøene på biologi, bioteknologi og SeaLab er interessert i. Det vil si: bakteriefloraen i tarmene. Hvilke bakterier vi har og ikke har i tarmene, har mye å si for helsetilstanden.
– Spørsmålet om hva mikroorganismer og bakterieflora i tarmen har å si for helse og sykdom, er et ganske hett tema innen forskning. Kolonisering av tarmen er viktig for utviklingen av immunforsvaret og fordøyelsessystemet hos både mennesker, andre pattedyr og fisk, sier Ingrid Bakke, førsteamanuensis i bioteknologi ved NTNU, til gemini.no.
Knekke torskekoden
Torsk er en av våre mest populære fiskearter, og både forskere og næringslivsfolk har lenge prøvd å knekke koden for torskeoppdrett. Det har vist seg å være vanskelig. Torskelarvene må ha levende fôr, og det er dyrt. Dessuten har torskelarvene dårlig overlevelsesevne i oppdrett.
Det settes i sammenheng med at det mikrobielle miljøet i oppdrett er mer ustabilt i oppdrett enn i naturlige omgivelser. På grunn av opphopning av organisk materiale som avføring og fôr i vannet i oppdrettsanlegg, øker mengden bakterier. Og hurtigvoksende, såkalte opportunistiske bakterier får fritt spillerom.
Sjekker villtorsken
Ved Institutt for bioteknologi har ei forskningsgruppe sett på hvordan bakterier i vann og fôr påvirker bakteriefloraen og dermed påvirker vekst og overlevelse hos torskelarver. De har utviklet et unikt verktøy, nemlig et system for å dyrke bakteriefrie torskelarver. Dermed kan forskerne gjøre forsøk der de har full kontroll over hvilke bakterier de lar komme i kontakt med fiskene.
Men man vet ikke nøyaktig hvilke faktorer som spiller inn på utviklingen av bakteriefloraen i tarmen, og Ingrid Bakke tenkte det ville være interessant å undersøke hvordan det er i ville fisker.
– Har de en stabil bakterieflora når de lever i naturen, der bakteriesamfunnene i vannet endrer seg med årstidene? Eller ikke? Og er bakteriefloraen forskjellig i nært beslektede fiskearter som lever i samme område, men som har ulik diett? spurte hun seg.
For å finne svar på dette har hun dratt til samme sted i Trondheimsfjorden, høst og vår, i flere år, for å sammenligne ulike årstider, ulike individer og ulike arter innen torskefamilien.
Senker trålposen
F/F Gunnerus durer i jevn fart innover fjorden, og mannskapet gjør klar trålposen. Målet er å hente opp både torsk, hvitting, hyse og sypike. Forhåpentligvis blir det nok fisk i ett hal, altså i ett drag med trålposen. Det ligger forventning i lufta, og måkene har begynt å nærme seg båten.
Trålposen dras opp og når den svulmende posen åpnes, tyter det ut fisk av alle slag som havner i et stort kar på dekk. Ivrige hender plukker ut fisk fra haugen og hiver dem i et stort kar med saltvann. Ingrid Bakke vet hva hun trenger: Fem hver av de fire torskeartene som er med opp fra dypet. Og inniblant de relativt store fiskene får de etter hvert også øye på noen av de små sypikene de leter etter. Forskermaterialet er altså sikret.
Våtlaben om bord er rigget. Alle finner sine poster. Fiskenes ferd fra kar til lab starter med et kontant slag i skallen. Deretter veiing og måling. Og dissekering. Her gjelder det å hente ut bakterier fra både midt- og baktarm, putte dem ned i bittesmå rør som er behørig merket, og legge dem i frysebagen for konservering.
En stram eim sprer seg ut i rommet.
– Hyse har utrolig sterkt skitlukt! konstateres det inne på laben.
Og her skal de stå og jobbe i noen timer framover.
Tester ny teknologi
NTNUs forskningsfartøy Gunnerus er ute på tokt i forskningens tjeneste året rundt. 80 prosent av oppdragene til Gunnerus kommer fra NTNU, de resterende 20 prosentene kommer fra private aktører som Rolls Royce, Shell og Statoil. Tidlige handlet nesten alle oppdragene om maritim biologi. Nå dreier det seg mer og mer om testing av teknisk utstyr innen GPS, robotikk, seismikk, oljeleting, undervannsfarkoster blant annet.
– Den store endringen kom i 2006 da denne forskningsbåten ble tatt i bruk. Den bød på ny teknologi, nye fasiliteter og utvidede muligheter. Forskningsfartøyet er blitt en utviklingsplattform for uttesting av ny teknologi og nytt utstyr, sier Svenn Ove Linde, driftsleder på F/F Gunnerus.
På en av veggene i oppholdsrommet henger bilder av ærverdige båter på rekke og rad: NTNUs tidligere forskningsfartøyer. Det første ble sjøsatt så tidlig som 1919. Et av de lengstlevende forskningsfartøyene var Harry Borten som var i virksomhet fra 1962 fram til 2006.
Dagens fartøy har flere lugarer, og kan dra avgårde på langtur. Men Gunnerus holder seg primært i Trondheimsfjorden fordi fjorden byr på et rikt utvalg muligheter: Den er Norges mest artsrike fjord, og man kommer seg raskt ut på dypt vann. Det tar ikke Gunnerus mer enn et drøyt kvarter å komme seg ut til 400 meters dybde.
Kirurgisk presisjon
Vår dag på tokt er på hell. En siste liten sypike fravristes sine innerste hemmeligheter med kirurgisk presisjon. Hysebæsjlukta ligger tett inne i laben, og alle er lettet over å komme seg ut på dekk og trekke frisk sjøluft.
Noen av oss har brukt litt av dagen på å sløye fisk slik at alle kan ta med seg en middag eller to hjem, og vi har pådratt oss en skare skrålende hangarounds midtfjords. Når Gunnerus setter kurs mot Trondheim igjen, legger måkene seg i vinddraget. Med kraftige vingeslag holder de tritt. Stuper ned i bølgene hver gang nye godbiter kastes over rekka.
Ingrid Bakke og teamet er fornøyd med dagens fangst: 20 små beholdere med mikroskopisk materiale. Etter denne turen setter Bakke punktum for innsamling av tarmbakterier.
Nå starter det møysommelige, men spennende arbeidet med å analysere prøvene. Jakten på svar som kan bringe oss litt nærmere muligheten for lønnsomt torskeoppdrett. Dessuten: Mer grunnforskningskunnskap om torskeartenes indre – og bedre forståelse for hvilke faktorer som påvirker sammensetningen av bakteriefloraen i fiskers tarmsystem.
Les flere artikler på gemini.no
