Mer videreutdanning, femårig masterutdanning for alle lærere, faglig utvikling særlig i norsk, matematikk og engelsk og alternative karriereveier for å beholde dyktige lærere i klasserommet.
Dette er de viktigste målene med Regjeringens lærerløft.
Skjerpet kompetansekrav
Med lærerløftet skjerper regjeringen kompetansekravet for alle lærere. Lærere som underviser i engelsk norsk og matematikk skal minimum ha 30 studiepoeng for å undervise i barneskolen og 60 i ungdomsskolen. Kunnskapsministeren slår fast at svært mange lærere må ha videreutdanning for å nå kompetansemålet. Om ti år skal det ikke lenger være mulig å søke om dispensasjon fra dette.
Minst karakteren fire
Fra 2017 skal alle lærerutdanninger være femårige masterprogram. I tillegg skjerper regjeringen kravene til å komme inn på lærerutdanningen. I første må alle ha minst karakteren fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanning. regjeringen varsler at det også kommer strengere karakterkrav i norsk og engelsk for lærerstudenter.
-Målet med lærerløftet er at elevene skal lære mer, sa statsminister Erna Solberg da hun åpnet presentasjonen av Regjeringens lærerløft i formiddag. Hun var opptatt av at alle som går på skolen må få med seg den kunnskapen de trenger.
-Det som er aller viktigst er læreren og læringsmiljøet i skolen. Ingen kan erstatte læreren. Selv kom Solberg med en innrømmelse om at hun selv hadde lyst til å bli lærer. -Det var det yrket seg så, og opplevde mest nærhet til da jeg vokste opp.
Bruker mest penger, får lite igjen
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var opptatt av at Norge ikke får igjen resultater som er gode nok med tanke på de ressursene vi legger inn.
-Vi bruker det rekordmange penger på skolen, men har resultater midt på treet.