Overraskende nok var ikke salen fullsatt da Jovan Pavlovic og NTNU Jazzensemble framførte sine helt nye og helt annerledes versjoner av Knutsen og Ludvigsens beste sanger.

Forklaringen er muligens at konserten var lagt til kongressalen på Rica Nidelven Hotel, en kjølig sal som passer bedre til kongresser enn konserter. Begivenheten hadde passet bedre i Dokkhuset.

De som var der, fikk likevel en flott opplevelse, selv om fleste strevde med å kjenne igjen sangene.

Tradisjonen med at jazzarrangører fra det midtnorske jazzmiljøet lager nye versjoner av trøndersk populærmusikk, har resultert i sterke konserter flere år på rad. Erlend Skomsvolls nyarrangeringer av Åge Aleksandersens låter ble en suksess.

Slik var det også med Eirik Johannessens utgave av Difference og Kristoffer Los nye versjoner av Dumdum Boys.

Jovan Pavlovic, som opprinnelig kommer fra Serbia, tok det enda lengre ut. Han baserte hele konserten på en jazzifisert utgave av sitt eget fødelands folkemusikk. Dermed fikk vi oppleve Knutsen og Ludvigsen i serbisk drakt fra topp til tå, med to serbiske saksofonister og en serbisk gitarist med på laget.

Åtte musikere og fire vokalister sørget for en rytmefest uten like. Balkanrytmer og sanger som i utgangspunktet er skrevet for barn, gikk opp i en høyere enhet.

Trekkspiller Pavlovic, som blant mye annet har spilt i Trondheim Jazzorkester, viste stor kreativitet. Kanskje for stor, syntes nok noen, som ikke kjente igjen «Grevling i taket» før sangerne fikk ordet.

«Kanskje kommer kongen» og «Bestefarvise», den om «kaptein Knutsen er en gammel mann», fikk de fleste også med seg.

Men enkelte sanger forble ugjenkjennelige, i hvert fall hvis man sto langt bak i salen, for vokalistene var mikset for lavt i lydbildet.

Pavlovic visste nok at han var ute på en vanskelig balansegang, siden han, stikk i strid med tradisjonen, hadde hyret inn en av opphavsmennene til sangskatten han lekte seg med. Da selveste Øystein «Knutsen» Dolmen inntok scenen og sang «Hallo! Hallo!», ble trådene samlet.

Deretter fikk vi «Dum og deilig» i gjenkjennelig versjon, og både Knutsen og Ludvigsen-tilhengerne og balkanjazz-entusiastene kunne forenes i allsang.

Anmeldt av TRYGVE LUNDEMO