Gjennom et forprosjekt i høst skal de første planene legges for parken, som vil ta i bruk det gamle NGU-området rett ovenfor Ladestien på Østmarkneset.
– Vi ser primært på grøntområdet ovenfor havneanlegget, der selve parken skal anlegges. Her vil geologi og steinens historie være tema, og kunstnere skal både bidra til utforming av parken og de enkelte steinene som utplasseres. Som en del av prosjektet vil vi dessuten se på hvordan Ladestien eventuelt kan forbedres. En istandsetting av de fredede bunkerne er det naturlig å se på samtidig, sier prosjektleder Ulrika Wallin, planlegger for kunst i Trondheim kommune.
Miljødirektoratet er grunneier i området, men driften av den aktuelle tomta er overlatt til Trondheim kommune. Kommunen er også formell eier av steinparkprosjektet, der geolog Guri Venvik Ganerød og avdelingsleder Tom Heldal er med fra NGUs side.
– En planlegging av en slik park kom i gang for ti år siden, men ble avsluttet og skrinlagt i 2008 på grunn av manglende finansiering. Nå har vi lagt vekk den gamle planen og starter helt på nytt, sier Guri Venvik Ganerød.
Ulike bergarter
Parken vil bli anlagt langs turveien mellom NGU på toppen av bakken og ned mot Ladestien. Ganerød ser for seg store steiner av ulike bergarter som tilsammen representerer mangfoldet i norsk geologi.
Antall steiner er ikke bestemt, men hun antyder at det kan bli rundt 20 totalt, og med en gradvis utplassering fra høsten 2015.
Lyser ut konkurranse
– I høst skal landskapsarkitekter se på området og komme med sine forslag. Deretter blir det lyst ut en konkurranse om kunstnerisk utforming, der det vil bli lagt vekt på å få frem egenarten i de enkelte bergartene og hvor vakker stein er, forteller Ganerød, som håper steinprodusenter over hele landet kan bidra til parken ved å gi stein til prosjektet, som på denne måten kan bli et spleiselag mellom private og offentlige deltakere.
Ifølge Guri Venvik Ganerød vil steinparken ha et klart pedagogisk og undervisningsmessig aspekt.
Helårspark
– Dette skal bli noe å lære av både for barn og voksne, skoleelever og studenter. Og vi tar sikte på at dette skal bli en helårspark, sier hun.
Fra før står det gamle administrasjonsbygget fra havneanleggets tidlige tid i området. Det er fattet rivingsvedtak på dette huset, men fra NGUs side er det ønske om at huset skal bli stående.
– Det vil la seg bruke til en innendørs formidling i tilknytning til parken, og det trengs uansett et toalettanlegg for de besøkende, sier Guri Venvik Ganerød.
Stein, kultur og sjøliv
Den varme sommeren har ført til økt bruk av friområdene ved sjøen.
– Byen må ta på alvor at folk søker til fjorden, sier billedkunstneren Leiken Vik, som ser store muligheter for ny bruk av Østmarkneset på Lade.
I dag ligger kaianlegget på Østmarkneset som et dødt punkt på den populære Ladestien. Store tomme lagerskur, dystre bunkere og et forfallent havneanlegg med rustne kraner får folk til å haste forbi. Men mange stiller seg spørsmål om hva dette har vært – og hva det kan bli.
– Her ligger mye til rette for ny bruk og formidling av nær historie, sier Leiken Vik. Hun er engasjert som konsulent sammen med sin mann og kollega, Oddvar I.N. Daren, i et forprosjekt om steinparken som skal anlegges like ovenfor, i nær tilknytning den videre utviklingen av Ladestien.
Vil bevare det historiske
– Det er naturlig at vi ser steinparken i sammenheng med Ladestien og omgivelsene ved sjøen på Østmarkneset. I det gamle havneanlegget mener jeg det ligger mange muligheter for aktivitet, og jeg synes det er viktig at man her tar vare på mest mulig av det historiske miljøet, med fyrlykt, bunkere, kaianlegg og lagerbygninger. Alt dette sier noe om hva havneanlegget er brukt til og har stor verdi for fremtidig bruk av området, sier Vik.
Sammen med Daren la hun for for flere år siden frem et eget forslag om utvikling av Ladestien for kommunen. Nå er de formelt knyttet både til steinparkprosjektet og en videre utvikling av hele Ladestien som det som er kalt «verdens lengste klasserom».
– Vi bor på Ranheim og bruker Ladestien mye. Ingen andre byer jeg vet om har en sti som dette, og det gjelder å legge forholdene enda bedre til rette når byen etter hvert vokser sterkt i de nærmeste områdene. Ladestien vil bli mer og mer brukt, samtidig som årets gode sommer har vist oss de mange mulighetene som ligger ved sjøen, sier Vik, som er opptatt av å utnytte det som allerede finnes i den nye tilretteleggingen.
Vedtak om riving
Før forprosjektet settes i gang, foreligger det vedtak om riving av de to store trebygningene på kaia. Rivingen er foreløpig utsatt til 1. september, men Vik håper at kommunen kan ta seg enda bedre tid for å se på alternativ bruk for bygningene i en samlet plan for området. Hun trekker frem Midtsandan i Malvik som et sted der eldre militær bebyggelse har fått ny bruk ved opparbeidelse til friområde.
– I denne saken ser vi et nytt eksempel på at dagens politikere gjennomfører tidligere vedtak, uten å tenke nytt og annerledes. Disse bygningene kan lett knyttes til en fremtidig aktiv utnyttelse av kaiområdet. Vik ser en «ekstremsportcamp» som et aktuelt alternativ, med gode forhold for eksempel for dykkere og for utsetting og oppsett av kajakker, mens det spesielle, lukkede havnebassenget kan skjermes enda mer mot fjorden og gjøres om til et lunt dypvannsbasseng egnet for bading og stuping.
Forfallet har tiltatt
Kaianlegget på Østmarkneset ble først anlagt av Vestlandske Petroleumscompagni i 1912 og ble siden overtatt av Esso. Tyskerne bygde anlegget betydelig ut under krigen for forsyning og vedlikehold av sjøminer og dypvannsbomber. Sprengsatsene ble lagret i de tre bunkerne som i dag står som tydelige krigsminner tett inntil stien.
Bunkerne ble fredet i 2004 og skal etter planen plomberes, etter at de lenge har stått åpne. Murene har vært populære blant taggere, som har boltret seg fritt i hele dette havneområdet.
Etter krigen holdt Norsk Kiselforedling til her i en periode, før NGU ble etablert i 1952 og tok over kai og lagerbygninger. Med årene gikk imidlertid anlegget ut av bruk og ble overlatt til et gradvis forfall. Trondheim kommune ble vederlagsfritt overdratt havneanlegget i 2008, og siden har forfallet tiltatt.
– Men skadene er ikke større enn at de lett lar seg reparere, mener Leiken Vik.