– Det slo meg: Tenk om jeg kommer ut som politi. Heldigvis kom jeg ikke inn på politihøyskolen, sier han.
Seks ganger denne uken har han fylt en iskald tennishall ved Trondheim spektrum med 600-700 ungdommer.
– Hvor lenge varer dette da? undrer tenåringene når de dumper ned på stolen. Men de glemmer klokka når den tidligere landslagsspilleren i basket, vinneren av Mesternes mester, årets ildsjel og nå etterspurt foredragsholder er i gang.
Foreldrene de beste
Han vil hjelpe ungdommene til å stå stødigere på egne bein, gjøre de unge tryggere når de står midt oppe i et av livets store valg: Hva skal jeg bli når jeg blir stor? På ettermiddagstid har han gitt foreldre råd om hvordan de skal bli gode karriereveiledere for sine barn.
Selv ble han rådet av sin mor til å bli politi eller lege, men ble ingen av delene. Likevel mener han foreldrene er de beste til å veilede sine barn om hva de skal velge.
– Når barna skal ta store valg, så er foreldrene den viktigste rådgiveren. De lytter mer enn foreldrene tror, sier Elsafadi som i mange år har jobbet med barn og unge.
Gjør noe!
Han mener mange foreldre går i den fella at de gir råd som skaper forventningspress hos barna, og som gjør dem stresset og frustrert.
– Nesten halvparten fullfører ikke et vanlig skoleløp. Da er det på tide å spørre barna: Vil du være blant dem som fullfører, eller dem som faller fra? Dere må absolutt presse barna til å komme seg opp om morgenen og gjøre noe fornuftig med livet sitt. Men ikke press dem til hva de skal gjøre, sier Elsafadi.
– Som forelder er det gjerne gjevt at barna blir lege eller advokat?
– Foreldre må gjerne sole seg i glansen av barnas suksess. Men det må ikke være på bekostning av barnas lykke, sier Elsafadi.
Han mener foreldre tidlig må legge grunnlaget for de gode samtalene med barna, slik at det ikke bare blir kleint når pappa skal snakke med poden om utdanningsvalg i 15-årsalderen.
– Du må vite hva barna tenker om sin egen livssituasjon. Still mange kloke spørsmål, sier Elsafadi når han møter foreldrene.
Lov å snuble
Han ber dem gjøre en god jobb med å orientere seg som om hvilke muligheter som finnes og hva arbeidsmarkedet har bruk for. For det kan en 15-åring vanskelig ha oversikt over.
– Det er lett at foreldrene har lyst til at barnet skal bli sånn og sånn, at de skal ta den og den utdanningen. Men det er ikke sikkert ditt svar er barnas svar. Vær tålmodig, og la dem snuble og feile litt. La barna få styre livet sitt når de nærmer seg voksenalder. Kloke ord fra foreldrene er viktige, men ikke overtalelse og press, mener Elsafadi som ber foreldrene heie på sine barn.
Før han gir slipp på ungdommene i den kalde tennishallen, sier han at det ikke finnes noe fasitsvar når det gjelder å leve. At de selv må finne sin sti.
– Det finnes så mange veier til mål. Ta det valget som føles riktig for deg nå. Men det kan være at det endrer seg. Da er det lov å bytte utdanning, var Elsafadis budskap til ungdommene.
