Store avlinger uten ugress er en stor utfordring i økologisk matproduksjon. I Vuku har Aud Mari Folden og Bent Ingar Fuglu, fra gården Røstad Øvre i Levanger, vist at det går an bare man tilegner seg kunnskap og er litt Petter Smart.
- På de beste stykkene i år ligger vi på mellom 6 og 7000 kilo per dekar. Vi har holdt på i ti år og dette er toppen av kransekaka. Vi har også vært på bunn, sier Folden og Fuglu.
Les også: - Midt-Norge har verdens reneste matproduksjon. Det er en posisjon vi bør befeste
Økologisk handlingsplan
Det hypermoderne høstingsutstyret står i grell kontrast til gamle myter om at økologisk landbruk både er traust og gammeldags.
- Du må være en god agronom for å få til slike avlinger. Dette er på høyde med konvensjonelt landbruk, og her er det ikke brukt kunstgjødsel og syntetiske sprøytemidler. Det er rett og slett imponerende, sier fylkesagronom Gunnhild Halvorsen.
Fylkesmennene i Trøndelag har utarbeidet en egen handlingsplan for å gjøre Trøndelag mer økologisk.
- Vi har en firedel av det økologiske arealet i Norge. Det er jobbet langsiktig over tid hvor også volumprodusenter har satset økologisk. I tillegg har vi satset på kunnskap og bygget opp et godt rådgivingsmiljø. Men vi trenger flere for å nå målet om 15 prosent økologisk matproduksjon i 2020, sier assisterende landbruksdirektør Anstein Lyngstad.
- Vi må øke arealet og få flere gårdbrukere til å se at her er det markedsmuligheter. Vi ser at det er lettere for bøndene å få solgt økologisk gulrot, de går tom fortere i butikkene av det, understreker Lyngstad.
Les også: Trøndelag troner på lokalmattoppen
Rekordstore avlinger
Aud Marit Folden kjenner på gulrota som renner ned i den store opptakeren på Bollgaardssletta i Vuku.
- Kvaliteten ser bra ut. I år er vi på avlingsnivå med det konvensjonelle, og på den ene feltet vil jeg tro vi er over snittet, sier Folden.
Men det er et nitid arbeid før den økologiske gulrota er på lager om høsten.
- Vi starter allerede sesongen før for å få bort rotugress. Det skjer på fine høstdager hvor vi bruker ei harv som kaster opp eksingen, som blir liggende på overflata for å tørke ut.
- Denne sesongen har vært meget bra. Vi har gjort noen grep hvor vi har lyktes i ugresskampen. Når du greier å ha kontroll på ugresset har du løst den største oppgaven i økologisk produksjon, sier hun.
Vekstskifte er viktig
Bent Ingar Fuglu understreker at vekstskifte er viktig uansett om det er konvensjonelt eller økologisk.
- Det primære etter god jordkvalitet er den gode, gamle agronomien med vekstskifter. Vi veksler mellom gulrot, potet, korn og gress på samme jordet. Det tilfører jorda forskjellige typer næringsstoffer, vekstene har forskjellige typer rotutvikling og de har ikke minst forskjellige typer soppsykdommer.Vi lar det gå minimum fem år før vi er tilbake med gulrotproduksjon igjen. Her på Bollgaardssletta har vi et godt vekstskiftesamarbeid med jordeier Ola Ballgaard og potetdyrkerne Elling og Jostein Munkeby.
Fuglu understreker at det ikke er noe mål i seg selv å være stor i den økologiske produksjonen.
- Målet vårt er å kunne produsere innenfor en arbeidsmengde som vi føler vi kontrollerer. Det er ikke noe mål i seg selv å bli stor. Du må greie å håndtere det på en smart måte som gjør at det blir effektivt. I økologisk landbruk er det kjempestor risiko dersom du ikke er på rett sted til rett tid.
Les også: Rødbeter og sylteagurk er mat for mons
Nytte av ny teknologi
Folden og Fuglu har noe av det mest moderne utstyret som finnes på markedet.
- Vi bruker det samme utstyret i den konvensjonelle og økologiske produksjonen. Størrelsen på utstyret er et mål på kapasiteten vi trenger for å få gjort jobben til rett tid. Du kan si at det knapt er noe sted du har mer nytte av ny teknologi enn i økologisk gulrotdyrking. Men avstanden mellom økologisk og konvensjonell produksjon vil minske. Teknologien vil i det konvensjonelle bidra til at du kan redusere bruken av plantevernmidler, og i den økologiske vil den teknologiske utviklingen gjøre ugresskampen mer effektiv. Den er i dag tidkrevende og krever mye manuell arbeidskraft.
Hindre økt import
Bare en liten del av det økologiske arealet brukes til grøntproduksjon. Men grønt er matvarekategorien det omsettes mest av økologisk, og norskproduksjonen er for liten. Blant grønnsakene er det gulrot det omsettes mest av.
- Det meste av det økologiske arealet i Trøndelag brukes til grovfôr, og hovedsakelig melkeproduksjon, men det produseres også en del korn. Også her det mange dyktige produsenter, sier fylkesagronom Gunhild Halvorsen.
Trøndelag har siden 2010 hatt et nasjonalt ansvar for kunnskapsoppbygging gjennom prosjektet, Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Trøndelag er fremdeles ledende med en økologisk arealandel på 7,2 prosent og en andel av landets økoareal på vel 25 prosent. I fylkesmennenes handlingsplan heter det at en videreføring av økologiske mål vil være viktig for å hindre økt import.
