Fylkeslegen er kritisk til kommunens stadige svekkelse av tilbudet til funksjonshemmede, og er redd flere brukere har fått forverret livssituasjon på grunn av manglende tilbud.
- Tilbudet på Vidarheim er i dag er ren oppbevaring. Ofte får ikke Vibeke mer aktivitet enn at hun vekkes, fraktes dit og sitter i en rullestol sittende hele dagen. Det er ikke noe liv å stå opp for å sitte i en stol, sier Vibekes mor Randi S. Johnsen.
- Denne saken viser at endringer man har gjort i Trondheim kommune helt klart har gitt et tilbud som ikke er godt nok. Det er helt klart en fare for at det har gått ut over flere enn Vibeke, sier fylkeslege Jan Vaage.
Han har hatt Vibeke Johnsens (46) sak på bordet i over et år. Nylig konkluderte han. Og kritikken han gir Trondheim kommune er uvanlig hard.
«For dårlig tilbud»
I vedtaket skriver Vaage at Vibekes funksjonsfall - hun kan blant annet ikke gå lenger - de siste årene i stor grad skyldes et for dårlig tilbud fra kommunen. «Det synes å være en klar sammenheng mellom dette (funksjonsfall) og det samlede tjenestetilbudet hun får», skriver fylkeslegen.
Han er ikke videre imponert over kommunens pleie av den multihandikappede kvinnen.
«Til tross for at behovet for tjenester kan synes å være økt, her tjenesteomfanget blitt redusert/endret på en ufordelaktig måte, som har hatt betydning for VJs (Vibeke) funksjonsnivå», er Vaages dom tilbudet kommunen har gitt Vibeke gjennom flere år.
Ikke blitt hørt
Han konkluderer med at kommunen «snarest (skal) sørge for at VJ sikres et faglig forsvarlig tjenestetilbud med tilstrekkelig innhold».
Det betyr at en årelang kamp er over for Vibeke og hennes foreldre Randi og Steinar Johnsen. I alle fall inntil videre. For helt sikre er de ikke.
- Vi har gang på gang dokumentert hvilke behov Vibeke har. Likevel har ingenting skjedd, sier Steinar Johnsen når Adresseavisen møter de tre hjemme hos Vibeke.
Her har hun bodd siden midten av nittitallet. Enda lenger - siden 1979 - har Vibeke benyttet seg av tilbudene på Vidarheim. Dette er et av flere dagtilbud for mennesker med funksjonshemning i Trondheim.
- Vidarheim var et hyggelig sted å være. Det var god stemning der, sier Vibekes mor Randi S. Johnsen.
På Vidarheim fikk Vibeke og de andre brukerne tilbud om ulike aktiviteter som riding, svømming og utflukter. Til og med ferier ble arrangert. Senteret hadde også andre funksjoner og var nesten som et lite samfunn i samfunnet. Her var man trygge - det var en bemanning som gjorde at personalet hadde tid til hver enkelt bruker.
Å bli sett er viktig for Vibeke. Hun kan ikke snakke men kommuniserer med blikket. Blant annet når hun skal på do eller er sulten.
- Da blir det dramatisk når det har blitt så få folk at de ikke ser henne, sier moren.
Merkelig menneskesyn
For ting er ikke som det var. Verken på Vidarheim eller i bofellesskapet Vibeke er en del av. Hjemme har det blitt færre ansatte. På Vidarheim mange flere brukere.
De første kuttene kom i 2005.
- Livskvaliteten til barna våre vil bli betydelig dårligere. Jeg frykter at dagtilbudene vil bli oppbevaringsplasser for brukerne dersom forslaget går gjennom, advarte moren til en av brukerne av Vidarheim den gang.
Til ingen nytte. Fire år senere hadde foreldrene fått nok og troppet opp foran rådhuset for å demonstrere. Svaret fra ordfører Rita Ottervik (Ap) var at de ikke hadde noe å klage over. Tilbudet ved Vidarheim hadde bare vært for godt.
- Vi ser at vi bruker mye penger på dette området, mer enn andre kommuner, sa ordfører Rita Ottervik den gang.
Årene etter har kuttene fortsatt. Tilbudet har blitt redusert. Nå er mange borte. Samtidig har Vidarheim fått flere ressurskrevende brukere som skal ivaretas.
- Hva tenker dere om utviklingen dere har vært vitne til de siste årene?
- Dette gjelder ikke bare Vibeke men veldig mange andre. Jeg tenker at jo større velstand vi får, jo mindre i stand blir vi til å ta vare på dem som har det vanskeligst, sier Steinar Johnsen.
- Trondheim omtales ofte som et rødgrønt utstillingsvindu og mye som har skjedd har vært bra. Men man kan ikke legge denne gruppen helt død. For meg er det et merkelig menneskesyn, sier Randi S. Johnsen.
Fylkeslegen urolig
- Det er alvorlig at dette har fått utvikle seg over så lang tid uten at Trondheim kommune har gjort noe med tilbudet til Vibeke.
Det sier fylkeslege Jan Vaage til Adresseavisen. Han håper kommunen tar lærdom av saken.
- Jeg håper det som har kommet frem får betydning for det videre arbeidet, sier han.
Ifølge Vibekes foreldre er hun langt fra den eneste som har opplevd kritikkverdig pleie fra Trondheim kommune. Vaage kan per i dag ikke si at det stemmer siden han kun kjenner til denne ene saken.
Advarer mot budsjettkutt
- Men vi har fått henvendelser om at det kan gjelde flere. Vi ser at det har vært reduksjon i tilbudet og det gir grunn til bekymring, sier fylkeslegen.
Han retter også en advarende pekefinger mot dem som mener at å strømlinjeforme tilbudene er løsningen.
- Innskrenkninger i personaltilgang gjør at de må ta seg av flere brukere. En person kan klare seg fint med det, mens en annen bruker kan rammes hardt. Det er en fare for at kommuner i sin iver etter å holde budsjettene gir et tilbud som ikke er godt nok.
At saken har tatt over ett år å avslutte har sammenheng med Trondheim kommune i fjor sendte et brev til Randi S. og Steinar Johnsen.
- Vi opplevde det som et signal om kommunen ville få saken på rett spor.
Vaage sier at det var historiene til de ansatte som daglig var sammen med Vibeke avgjorde saken.
- Vi fikk høre hvordan de opplevde situasjonen. Til slutt var alle enige om at tilbudet hennes ikke var godt nok, sier Vaage.
Tar kritikken alvorlig
Kommunalråd Geir Waage (Ap) erkjenner at kommunen ikke kan leve med å gi funksjonshemmede så dårlige tilbud som i Vibekes tilfelle.
- Vi tar opplevelsene fra brukere og foresatte og konklusjonen fra fylkeslegen på det største alvor. Jeg forstår at ansatte, foresatte og brukere av fritidsaktivitetene er misfornøyd. Vi må se på hvordan midlene på dette området fordeles, sier Waage.
Kommunalråden vil imidlertid ikke gå med på at det rødgrønne flertallet, som har styrt Trondheim siden 2003, har kuttet ned på bevilgningene til aktivitetstilbud for denne gruppen.
- Det har ikke vært noen nedskjæring for denne gruppen. Fra 2012 til 2014 har bo- og aktivitetstilbudet økt med ca. 54 millioner i budsjettet. Det er en økning på litt over 12 prosent på disse årene, sier Geir Waage.
- Til tross for at rammene har økt så oppleves tilbudet for Vibeke og flere andre til å ha blitt vesentlig dårligere de årene de rødgrønne har styrt byen. Ridning og svømmetilbud er borte, det er ikke lenger penger til å dra på ferie. Hvorfor er det blitt slik?
– Jeg har forstått at foresatte og brukere opplever at tilbudet har blitt dårligere. Antallet som har krav på slike tilbud har nok økt mer enn vi hadde sett for oss.
– Når antallet brukere øker, er det ikke da et politisk ansvar å sørge for at det tilføres mer penger slik at kvaliteten på tilbudet ikke forverres?
– Vi har, som sagt, ikke kuttet i budsjettrammene men økt bevilgningene hvert år. Men det er ting som tyder på at vi må øke disse rammene ytterligere.
– I de siste årene har kommunen gått bort fra individuelle aktivitetstilbud, og over til gruppetilbud. For mange oppleves dette som en svekkelse av tilbudet. Hvorfor har dere gjort dette?
– Her følger vi de anbefalinger som fagfolkene i administrasjonen har gitt oss. Som politikere er vi nødt til å lytte til de rådene vi får. Men jeg er kjent med at dette oppleves som en forverring av tilbudet til brukerne og deres pårørende.
– Mange opplever at aktivitetstilbudet var mye bedre før. Var det slik?
– Jeg har stor respekt for de tilbakemeldingene vi får på dette. Vi forsøker å gi et best mulig tilbud, og har økt rammene hvert år. Men jeg ser muligheten for at behovet og kostnadene har vokst mer, slik at vi bør se på rammene på nytt.
– Arbeiderpartiet har hatt fokus på skole og eldre. Barnehageutbygging, full sykehjemsdekning og opprustede skoler. Har de svake gruppene blitt oversett?
– Vi har ikke glemt noen på veien. Våre budsjettbevilgninger er knyttet opp mot de faglige innspill vi har fått om hva behovet har vært. Men vi må alltid balansere tilbudene opp mot den økonomien vi til enhver tid har.
– Vil det bli mer penger til aktivitetstilbud for funksjonshemmede etter fylkeslegens massive kritikk?
– Vi har bestilt en sak fra rådmannen om hvordan midlene på dette budsjettkapitlet brukes, og om tilbudet er godt nok. Vi tar dette på alvor, og lytter til innspillene som kommer og til fylkeslegen. Det må nok brukes mer penger på dem som har behov for aller mest hjelp.
