Færre i arbeidsfør alder skal bære byrden av at flere enn før blir avhengig av velferdsytelser fra fellesskapet.
I forbindelse med et konjunkturbarometer for Midt-Norge, har regionens største bank, Sparebank 1 SMN, samlet statistikk som sier mye om samfunnets utfordringer i tiårene som kommer. Det er nå 715059 innbyggere i de tre midtnorske fylkene. Av de sysselsatte er det 101304 personer som arbeider deltid, mens 256799 arbeidstagere jobber heltid. Det vil si at av den samlede befolkning, er det kun én av tre som har heltidsjobb. I et samfunn der arbeid er den viktigste kilden til velferdsproduksjon, er det et tankevekkende lavt tall.
Utfordringen vil øke kraftig i tiårene som ligger foran oss. I 1950 var det 7,5 personer i alderen 20 til 66 år for hver person over 67. I 2040 vil det bare være 2,9 i arbeidsfør alder per eldre.
Det er flere kilder til bekymring i statistikken. Fra 2011 til 2016 har antall personer i alderen 18 til 29 år som mottar uføretrygd, økt fra 1352 til 1938 personer i de tre fylkene. Vi får tro at det for hver av disse er gode begrunnelser for hvorfor samfunnet har satt dem på et slags sidespor. For samfunnet som helhet er det likevel et alvorlig faretegn. Nesten 2000 unge mennesker i Midt-Norge er av Nav vurdert slik at de kanskje for resten av livet, skal stå utenfor arbeidslivet.
Det aller verste er at antall unge uføre går kraftig opp. Når økningen er 43 prosent i løpet av seks år, har samfunnet et stort problem. Endringer i skole og arbeidsliv, nye regler, bedre diagnostisering og mer psykisk sykdom. Det er også andre årsaker til at flere unge blir uføretrygdet. Økningen har pågått de siste 20 årene. Det sammenfaller med en periode med sterk økonomisk vekst i samfunnet. Uføretrygd av unge mennesker ser ut til å ha blitt en lettvint løsning for å kunne slippe utfordringer andre steder i samfunnet.
At det er behov for flere som arbeider, gjør utfordringen med unge uføre ekstra stor.