Glasskår (EP, 2004): TERNINGKAST 5

En av de mest solide norske debutene jeg har hørt, og viste fremfor alt stort potensial. Med unntak av den småflaue Gatas Parlament-kopien «Generalens eiendom» byr EP-en på flere høydepunkter, og aller best er «NM i drittsekk». «Glasskår» representerte noe nytt i sjangeren og var et klart varsko om det skulle komme.

Rett fra hjertet (2006); TERNINGKAST 4

Deres svakeste utgivelse, noe som egentlig sier mest om den resterende diskografien. Landeplagen «Piano» er sommerlåten fremfor noen, og demonstrerte at rappernes pop-appell. «Rett fra hjertet» karakteriseres av enkelte store høydepunkt, samtidig som andre låter blir monotone, selv med refreng med allsangfaktor. Låtmaterialet preges av positivitet og feelgood-stemning, men totalt er det litt for langt – og litt for tannløst.

Fire vegger (2008): TERNINGKAST 5

I enda større grad enn forgjengeren inneholder «Fire vegger» pop-elementer. Og det låter nydelig, all den tid Chirag og Magdi behersker crossover-kunsten til fulle. Til tider svulstig, men med hardtslående låter som «Vestkantsvartinga» og «Krølla 50-lapp Y’all» (hvor Nasty Kutt velsigner gutta med en vanvittig instrumental) vektlegges rim og attityde i like stor grad som syngbare refreng.

Aldri solgt en løgn (2010): TERNINGKAST 6

Står fortsatt som gruppas mest konsentrerte utgivelse: her finnes ikke et eneste spor verdt å hoppe over. «Tusen tegninger» er da også en påle i norsk musikkhistorie – Magdis sololåt om forholdet til religion eksemplifiserer strålende hvorfor Karpe Diem er Norges kanskje viktigste gruppe med sin særegne bakgrunn i et multikulturelt Norge. Karpe fremstår langt røffere i kantene enn tidligere, en naturlig og nødvendig utvikling. Med upåklagelig produksjon signert Nasty Kutt og Tommy Tee ender «Aldri solgt en løgn» til slutt opp som en norsk nyklassiker.

Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden (2013): TERNINGKAST 5

Er det én ting Karpe Diem alltid har behersket bedre enn noen andre i norsk musikkindustri, så er det hvordan tekstene tar pulsen på samfunnet: Karpe Diems plater reflekter følelser vi alle sitter inne med, og på sitt nyeste album varierer tematikken mellom det selvransakende, det såre, tøffe og til det aggressive. «Kors på halsen…» inneholder typiske Karpe-låter med sterke radiofrierier som «Her», men det er også plass til herlig morsomme «Jens», og basstunge klubblåter som «Toyota’n til Magdi». Til slutt er dette nok en fullengder med fingerspissfølelse for det fengende og aktuelle, og for det såre, men fortsatt breiale – en formel Karpe Diem behersker bedre enn noen.

Anmeldt av ALEXANDER ØVERÅS KARLSEN