Rett skal være rett: Det er først til våren, eller kanskje enda seinere på året, at trondhjemmer Rune Hjemås gir ut sin første roman på Tiden forlag. Romanen heter «Aurora» og handlingen utspiller seg på Island under finanskrisen som rammet øya med et brak for noen år siden.

– Island som bakteppe – det er det vel flere forfattere som har brukt tidligere?

– Ja, men ideen om å bruke Island kom for mange år siden. I en periode hørte jeg mye på islandsk popmusikk, blant annet Björk og Sigur Rós, og musikken satte i gang noen bilder i hodet. Deretter gikk det flere år før jeg kom meg til Island, og romanprosjektet startet med et skriveopphold – art residence – i den lille islandske byen Ólafsfjörður nordøst på Island. Der bodde jeg sammen med en bildekunstner fra London og en fotograf fra Sør-Korea. Det var først under dette oppholdet at jeg fikk samlet notatene mine til noe som minnet om et manus, forteller Rune.

Han humret litt da vi dagen i forveien ringte og spurte ham om han ville være med i Adresseavisens årlige intervjuserie «Generasjon '15» hvor vi snakker med «unge, trønderske talenter innenfor kulturfeltet».

32-åringen debuterte litterært allerede i 2008 med en samling kortprosa. I 2009 ga han ut sin første novellesamling «Indianarar».

Sein debut

En diktsamling står også på CV-en. Han skriver om litteratur i Klassekampen og driver forlag sammen med forfatterkollega Mathias R. Samuelsen. Med andre ord kan han neppe kalles et eplekart. Men innenfor litteraturen er det få forfattere på 19 år. Ting tar tid når det kommer til skriving.

– Det sies vel at debutalderen for forfattere er i midten av 30-årene, bekrefter Rune.

– Hvorfor må man bli så «gammel»?

– Vet ikke, men det har på et vis blitt en etablert sannhet. Personlig er jeg litt motstander av dette, det er jo ikke slik i andre kunstuttrykk. Sammen med Mathias driver jeg skrivekurs for unge mellom 16 og 20 år, og det er mange flinke, skriveføre som deltar. En parallell er Trøndelag Teater som utvikler nye manustalenter gjennom sitt dramatikkverksted Unge dramatikere.

Camus og Christiansen

Samtidig erkjenner Rune at han har trengt årene som har gått før romanen materialiserte seg. Som 20-åring flyttet han til Bergen for å gå på Skrivekunstakademiet. Det samme gjorde Karl Ove Knausgård en del år før. I «Min kamp 5» skildrer han sine fallitter som forfatterspire på akademiet.

– Jeg tror nok Knausgård var litt for ung, han var vel bare 18 år. Jeg var 22 og fikk nok mer ut av året i Bergen.

Han tror både skrivekurs og forfatterskole er matnyttig for dem som har en forfatterdrøm.

Sosiale forfattere

– Å skrive sammen med andre tror jeg kan gi stort utbytte. Det sosiale er viktig. Det sosiale aspektet var noe av grunnen til at jeg flyttet fra Oslo til Trondheim etter seks år i hovedstaden. Her blir du mer synlig og lettere en del av et miljø. I Oslo er forholdene mye større, og du blir gående litt mer alene, sier Rune som også sitter i det kunstneriske rådet til Æ Å Trondheim litteraturfestival, samt i styret for Litteraturhuset i Trondheim.

– Hvilke forfattere blir du selv inspirert av?

– Som spaltist i Klassekampen har jeg skrevet mye om mine gamle helter Albert Camus, Fjodor Dostojevskij og Gabriel García Marqués. Når jeg skriver på romanen, har jeg lest forfattere som skriver litt på samme måte som jeg selv prøver på – en veksling mellom poesi og prosa. Eksempler er Markus Midré, Geir Gulliksen og Rune Christiansen.

Les om flere talenter i fredagens utgave av Adresseavisen.