Så ballet det på seg, helt til i dag hvor spelet er en del av Stiklestad og Verdals identitet.

Nygaard er professor ved Universitetet i Oslo, og er intervjuet om spel i denne ukas Morgenbladet.

Alle spels mor

–Et sted som har spel, er et sted som har besluttet å overleve. Det er et tydelig tegn på at her vil noen bo, uansett, mot alle odds, forteller han til avisen. Nygaard sier at vi på 1980-tallet gikk fra å ha få spel her til lands, til å få mange.

–Mye forskjellig skjedde på en gang. Det kom en voldsom mobilisering nedenfra. Vi fikk en omlegging av hele teaterstrukturen ved at det kom mange alternative regionteatre. Det tydeligste eksempelet er at alle spels mor, altså Stiklestadspelet, dro i gang tanken om det som skulle bli Nord-Trøndelag Teater, uttaler Nygaard til Morgenbladet.

Adresseavisen slo på tråden til Nygaard for å høre mer om hvorfor spelet på Stiklestad har vært så viktig.

–Det er jo det første av dem alle. I tillegg tar det tak i selve nasjonalmyten, om Kong Olav og samlingen av Norge. Det er vår identitet det er snakk om, sier han. Nygaard nevner også «Elden» på Røros som eksempel på et spel som er viktig for vår stedsforståelse.

–Spel tar alltid utgangspunkt i et sted på en tid der noe viktig skjedde. Det trenger ikke nødvendigvis være noe dramatisk, det kan handle om små begivenheter som viser seg å være viktige i ettertid, sier han.

Total opplevelse

Han nevner også naturen rundt, som vegetasjon og variasjon mellom solglimt og ruskevær, som noe som gjør spel til en totalopplevelse på en helt annen måte enn innendørs teater. Et eksempel på dette er «Karolinerspelet» i Tydal, som foregår midt på vinteren i mange kuldegrader.

–«Karolinerspelet» mobiliserer en stor andel av befolkningen. 300 mennesker deltar i spelet, mens det er 700 innbyggere i kommunen. De har en sterk tilknytning til spelet. Noe annet som er spesielt med spel er den kompetansen amatørskuespillerne tar med seg inn. De er jo profesjonelle på andre områder enn teater, og kan bruke disse egenskapene i forestillingen. Hvis noen kan hugge ved, for eksempel, er dette verdifullt. Det tilfører en ekthet vi gjerne ser i spel, forteller Nygaard.

–Hvorfor er Trøndelag så god på spel?

–Området er selvfølgelig viktig historisk. Den geografiske plasseringen har hatt en del å si, det er en fordel at området ligger midt i landet samtidig som det er kort veg til Sverige. Det var varmere klima i Trøndelag før i tiden, så det fantes en del store gårder og bosettinger. I tillegg er det stor variasjon i naturen, med kort vei fra fjord til fjell. Alt dette gir gode forutsetninger for hendelser som kan danne grunnlaget for spel, svarer Nygaard.

Rituell handling

Nygaard mener at årsaken til at vi er så glade i spel, baserer seg på fellesskapsfølelse og natur, som alltid har spilt en stor rolle i Norge.

–Det som kjennetegner de spelene som overlever, er at de samler relativt store menneskemengder rundt et kjent stoff.

Han mener vår spelkultur nærmest er som et ritual å regne.

–Det underbygges både i fellesskapsfølelsen og fokuset på naturen. Et spel er en av de få rituelle handlingene vi har igjen i vårt moderne samfunn, sier Nygaard.