Småbarnsforeldre frykter at familier ikke får den hjelpen de har behov for.
- Kvaliteten på helsekontrollene er ikke gode nok når du sitter i en gruppe med fire foreldre og barn. I løpet av et halvt år møter du ikke helsesøster alene. Det er for lenge, mener Ragnhild Skjetne.
Hun har på vegne av barselgruppen sin klaget på gruppekonsultasjonene som nå tilbys nybakte foreldre i Trondheim. Kontroller som tidligere ble tilbudt familier individuelt, blir nå tilbudt gruppevis. I løpet av barnets første leveår gjennomføres tre av ti kontroller på helsestasjonen i grupper.
Trondheim mangler 29 helsesøstre
Vil skjule
- For ressurssterke personer er kanskje ikke dette et kjempeproblem. Vi klarer å skaffe oss den helsehjelpen vi har behov for. Men det vil være andre foreldre som ikke klarer å be om det, eller som bevisst ikke vil si fra om ting, fordi de kan ha noe å skjule, sier Skjetne.
Seks småbarnsmødre er samlet til barseltreff hjemme i stua hos henne på Byneset. I løpet av et drøyt år har de alle fått barn, og dermed blitt innrullet i kommunens barselomsorg. Den er de ikke lenger like fornøyd med.
- Helsesøster gjør en kjempejobb, det vil vi ha sagt. Men vi misliker gruppekontrollene som helsesøstrene må gjennomføre, påpeker de.
Alle mangler helsesøster
Gruppe om rus og vold
Det er ved fire måneder, åtte/ni måneder og ved ti måneders alder forelder og barn tilbys gruppekonsultasjoner. Gruppene varierer i størrelse, fra fire til seks barn med foreldre.
- Jeg deltok i en gruppetime hvor rus og vold var tema. Da ble vi blant annet spurt om hvordan vi stiller oss til alkohol. Hva om noen hadde hatt et alkoholproblem, og fortalt om det i gruppen? En ting er å snakke om mat og sikring av bordkanter, men det å snakke om vold og alkohol i en gruppe synes jeg blir feil. Samtidig kan problemer knyttet til vold og rus bli mindre synlig når det tas opp gruppevis, sier Marianne Langlo.
Skjetne mener det er betenkelig at foreldre blir oppfordret til å dele informasjon om sine barn i en slik gruppe, fordi det går på bekostning av personvernet til barna.
- Det blir forventet at vi skal dele våre erfaringer. Men vi ønsker ikke å dele vårt privatliv med andre foreldre som vi ikke kjenner. Og selv om det blir sagt at det som kommer frem i gruppetimen, skal holdes innenfor gruppen, så har vi ingen garanti for det. Foreldre er ikke bundet av noen taushetsplikt, påpeker Skjetne.
Helsesøster skal gi bedre ammeråd
Nye foreldre hver gang
Anne Strand er trebarnsmor, og har hatt noen psykiske utfordringer etter fødslene. Hun har hatt svært god oppfølging av helsesøster, takket være enkeltsamtaler.
- Jeg synes det er fryktelig synd at det er innført gruppekontroller. Jeg vet at hvis jeg hadde vært i en gruppe første gang, hadde jeg ikke tatt opp dette. Det å få barn skal være lykke, og det er tabu å slite. Det skal mye til for at en tar opp dette, sier Strand.
Småbarnsmødrene tror flere kan ha vansker med å be om time alene med helsesøster, slik en har mulighet til.
- Men kan det ikke være godt å møte andre småbarnsforeldre, dele erfaringer og bli kjent?
- Det gjør vi i barselgruppene som helsestasjonen inviterer til rett etter fødselen. Når vi kommer på barselkontroll i grupper, møter vi ulike foreldre hver gang. Da blir vi ikke kjent, sier de.
Delte erfaringer
Cecilie Fjeldvær, lokalleder for landsgruppen av helsesøstre, sier det er ulike reaksjoner blant helsesøstrene på innføringen av gruppetimer.
- Noen synes det er positivt å samle flere foreldre, slik at en kan drive erfaringsutveksling. Men det varierer om gruppene fungerer. Jeg tror nok Trondheim har en god del å gå på når det gjelder organiseringen av gruppene, sier Fjeldvær.
Hun mener det er viktig at foreldre møtes i de samme gruppene, slik at de kan bli kjent og trygge på hverandre. Men hun medgir at ingen har noen garanti for at det som blir sagt i en slik gruppe, ikke blir spredd videre av de andre foreldrene.
- Som helsesøster skal du ha tunga rett i munnen, fordi det kan være foreldre som vil dele litt for mye. Samtidig er det krevende når du møter flere samtidig. Helsesøstrene har fått for liten tid til å forberede dette, sier hun.
- Hva tenker du om at foreldre reagerer på gruppetimene?
- Det kan jeg skjønne. Alle vil ha oppmerksomheten mot sitt barn, og du blir kanskje ikke sett like mye i en gruppe. I tillegg er det slik at når noe endres, så vil det bli motstand, sier hun.
Vaksinerer mot magesjau
Mer effektivt
Kommuneoverlege Betty Pettersen ser at det er utfordringer med gruppekonsultasjoner, men mener det ikke er noen grunn til å bekymre seg for om barn og foreldre får den hjelpen de trenger.
- Vi er trygge på at de øynene som ser barna og deres foreldre både gjennom gruppe- og individuelle konsultasjoner fungerer godt. Vi har verktøy som vi tar i bruk hvis vi blir bekymret, og da vil foreldre og barn få individuelle kontroller, sier Pettersen.
Manglet kontroller
Gruppekontrollene ble innført for ett år siden, og bakgrunnen var et tilsyn fra Fylkesmannen som avdekket at kommunen droppet to småbarnskontroller i tillegg til at 2- og 4-årskontrollene var flere måneder forsinket.
- På kort tid hadde vi ikke mulighet til å rulle ut flere tusen nye kontroller til barn, derfor valgte vi gruppekontroller, sier Pettersen.
Hun sier de hadde en grundig diskusjon om hvilke kontroller de mente egnet seg best til å gjennomføre gruppevis. Dette skal nå evalueres.
- Vi mener dette er bra for den faglige utviklingen av tilbudet. Vi trenger å snakke med brukerne våre på flere måter, sier Pettersen som påpeker at Helsedirektoratet åpner opp for slike gruppekontroller.
Ulike grupper
Hun mener det å møtes i grupper kan føre til at foreldre tør å spørre mer, og at foreldre kan bli en ressurs for hverandre ved at de deler erfaringer. Samtidig ser hun utfordringene i forhold til hvilken informasjon som deles i slike grupper.
- Vi stoler på helsesøstrenes profesjonalitet, og at de stopper diskusjonen hvis noen blir for snakkesalige, eller at noen får det vanskelig. Det er ikke slik at vi pusher det å få personlige helseopplysninger i disse kontrollene, sier Pettersen.
Hun sier at helsesøstre er oppmerksomme på foreldre som ikke er komfortable med å møte i grupper og foreldre som er i en situasjon hvor de trenger ekstra oppfølging.
- Men primært er vårt tilbud grupper på noen av møtepunktene, sier hun.
- Ville det ikke fungert bedre hvis foreldre hadde møttes i de samme gruppene og med samme helsesøster hver gang?
- Det ville vært det beste, men det er utfordrende i en stor by. I dag klarer vi dessverre ikke å få til det, sier Pettersen.
Nytteløst å melde bekymring til barnevernet
Krevende
Jorunn Lervik, folkehelserådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, sier at de foreløpig ikke har behandlet klagen fra foreldrene. Hun sier det ikke er feil av kommunen å tilby gruppekonsultasjoner, men mener det krever at foreldre blir godt informert både om intensjonen med tilbudet og hvordan dette skal foregå på forhånd.
- En kan lett komme opp i situasjoner hvor taushetsbelagte opplysninger kommer frem, og hvor en ikke kan gå videre med dette. Dette kan være krevende for helsesøster. Samtidig skal helsesøster observere forelder og barn, og det er ikke like lett i en gruppe, sier Lervik som også ser faren i at gruppekonsultasjoner kan føre til økt prestasjonspress hos foreldre når de sammenligner sine barn.
Helsedirektoratet skal utarbeide nye nasjonale retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetilbudet, og Lervik er sentral i dette arbeidet. Forslag til nye retningslinjer blir sendt på høring om kort tid.