I år er det gledelig mange oppslag i media om kirkevalgene.

Kirkevalg: Biskopen i Nidaros oppfordrer medlemmer til å bruke stemmeretten i kirkevalgene. Bildet viser Lademoen kirke. Foto: Nils H. Toldnes, adresseavisen

Kirkevalgene er det grunn til å bry seg om! De vil forme den kirka vi skal ha i årene framover, lokalt, i menighetene, regionalt, i bispedømmet, og i kirka som helhet. Jeg ønsker at kirka i Nidaros viser seg som en demokratisk folkekirke, hvor alle medlemmer tar et ansvar ved å delta i kirkevalgene.

Det er to kirkevalg, valget av det lokale menighetsråd, og valget av Nidaros bispedømmeråd. De som velges inn i bispedømmerådet, blir også medlemmer av Kirkemøtet. Slik er det og et valg på nytt Kirkemøte.

Menighetsrådsvalget har fått minst oppmerksomhet i media. Det er dumt, og ikke så lite «urettferdig». For menighetsrådet har størst innflytelse på hva som skal skje der folk bor i det daglige. Og oppgavene lokalt er mange og utfordrende. Vi ser dessverre synkende deltagelse på gudstjenester. Oppslutningen om dåp blir mindre. Samtidig erfarer vi at systematisk og kreativt arbeid i menighetsrådene påvirker situasjonen i den enkelte menighet. En svak negativ utvikling kan snus til en positiv trend.

Menighetsrådet er en viktig bidragsyter i spørsmål om hvilke verdier som skal formidles til kommende generasjoner. Det ligger «en uro» etter Jesus Kristus, alltid. «Den minste først», er hans stadige påminnelse til oss. Han levde ut dette i møtet med mennesker. Slik da, og slik nå! Det er vår utfordring, i menighet og lokalsamfunn. Hvordan blir dette budskapet om Jesus Kristus gjort levende, nært og aktuelt for det enkelte menneske? Trosopplæring er sentralt og viktig, en livsnær og troverdig formidling av Jesus-fortellingene og de kristne verdier til barn og ungdom.

Hvordan skal menigheten være en aktiv medspiller til livet i hele lokalsamfunnet? Jeg ser for meg mange aktuelle, viktige og spennende samtaler i de nye menighetsrådene. For menighetene i Nidaros bispedømme har en synlig plass i lokalsamfunnet. De er troverdige samarbeidspartnere i vårt felles arbeid for gode fellesskap i grend, bygd, bydel og by. I dette spiller menighetsrådet en avgjørende rolle.

Menighetsrådsvalget er således et viktig valg. Det er ikke likegyldig hvem som blir valgt. Det er anledning til å gi en tilleggsstemme til de kandidatene du tror vil fremme de sakene i menigheten som er viktig for deg.

Min oppfordring til deg som medlem, er først og fremst å stemme!

Bispedømmerådsvalget har en annen dimensjon. Bispedømmerådet arbeider med helhetskirkelige og overordnede spørsmål som gjelder alle menighetene i bispedømmet. Dette skjer også når bispedømmerådet utgjør Kirkemøtet sammen med de andre bispedømmerådene i landet. Bispedømmerådet er en aktiv medspiller for menighetene i deres arbeid. Det utformer planer og strategier for arbeid og satsingsområder, og tilsetter dessuten alle prestene.

Kirkemøtet har et enda mer overordnet perspektiv. Skillet mellom stat og kirke gjør at Kirkemøtet i kommende periode skal ta stilling til hvordan kirka skal organiseres og formes i en ny tid. Sentrale spørsmål er tilrettelegging av et helhetlig arbeidsgiveransvar for alle kirkelig tilsatte, og hvordan forholdet mellom menighetene, bispedømmerådet og kirkeråd/Kirkemøte skal være i den nye kirkeorganisasjonen. Framtidig finansiering av kirka er også blant mange andre betydelige spørsmål. Det er med andre ord en rekke store saker i tillegg til den saken som har vært mest framme i media, nemlig;

Spørsmålet om kirkelig vigsel av likekjønnede. Dette er en viktig sak hvor det med rette er et stort engasjement.

Jeg ønsker kirkelig vigsel av likekjønnede. Det skulle være kjent.

Men i forkant av valget er det svært avgjørende for meg å få sagt; Dersom Kirkemøtet sier ja til kirkelig vigsel av likekjønnede, er det som biskop særdeles viktig å bidra til fortsatt kirkelig samhold. Det betyr blant annet å sikre reservasjonsmulighet og samvittighetsfrihet for de medarbeidere som vil ha problemer med ordningen. Slik har det også vært tidligere i kirka, bla i spørsmålet om skilsmisse/ gjengifte og kvinnelige prester.

Kirkemøtet og bispedømmerådet trenger mennesker med god innsikt, dømmekraft og «varme hjerter». Det er mange viktige saksfelt og spørsmål som skal behandles framover. Da er det viktig hvem som velges.

Det er to lister og 31 kandidater å velge mellom. En samlet oversikt over alle kandidatene finnes på www.kirkevalget.no Her svarer kandidatene blant annet på fem spørsmål som rommer sentrale og viktige spørsmålsstillinger for kirka.

I valglokalet kan du for bispedømmerådsvalget velge enten Nominasjonskomiteens liste eller Åpen folkekirkes liste. På den listen du velger kan du gi tilleggsstemme til tre av kandidatene og du kan føre opp navnet til tre av de kandidatene som står på den andre listen. Eller du kan levere listen urettet. For menighetsrådsvalget er det vanligvis bare én liste. Ikke glem å bruke også den når du stemmer. I noen få menigheter er det imidlertid flere lister. Vær oppmerksom også på dette.

Ungdom kan avgjøre. Stemmerettsalderen ved kirkevalgene er 15 år. Alle som fyller 15 år i løpet av 2015, og som er medlem i kirka, har stemmerett. Omlag 12000 ungdommer kan stemme i Nidaros. Jeg utfordrer unge mennesker til aktivt å engasjere seg i kirka. Meld deg som frivillig, og slik ta ansvar! La dine meninger komme til uttrykk i menighetsråd og bispedømmeråd! Hvis unge stemmer inn sine jevnaldrende, vil de få en sterk påvirkningskraft!

Demokratiet i kirka blir synlig ved at mange bruker stemmeretten.

Bruk stemmeretten din! Bry deg om kirka di!

Godt valg!