Arbeiderpartiets motto har alltid vært at alle skal med. Alle skal få muligheten til en utdanning. Alle skal ha tilgang på helse- og omsorgstjenester. Alle skal få muligheten til å erverve sin egen bolig. Fordi vi er en del av et fellesskap, og tar ansvar for hverandre.
Arbeiderpartiets boligpolitikk har helt siden krigen handlet om at det alltid skal være nok boligutbygging til at alle kan eie sin egen bolig.
Den vanligste formen for formue i Norge er sparing i egen bolig, og det er gjerne boligen vi etterlater til våre barn. Boligen er både hjemmet og sparekontoen til en gjennomsnittlig norsk familie.
Adressas politiske redaktør skriver: «Det er vanskelig å forstå hvorfor Arbeiderpartiet har vært den ivrigste i klassen til å omregulere områder … til boligbygging.»
Da har man ikke fulgt veldig godt med i timen. For Arbeiderpartiet handler boliger til alle om selve vårt verdigrunnlag.
I dag eier åtte av ti nordmenn sin egen bolig, mens i Tyskland eier de færreste sitt eget hjem. Uten Arbeiderpartiets boligpolitikk ville ikke boligeierskapet stått så sterkt i Norge. Det er en arv vi må verne om, for ingenting fortsetter av seg selv.
Les også kommentaren: Det er noe som skurrer i Trondheim kommune
Særlig i byene har prisen på inngangsbilletten til boligmarkedet blitt svært høy. Barnefamilier og unge på boligmarkedet blir stadig mer avhengig av økonomisk bistand fra sine foreldre for å få råd til sin første bolig. Det er et farlig utviklingstrekk, fordi det betyr at det er utdannelsen og økonomien til dine foreldre som avgjør dine muligheter på boligmarkedet.
I hovedstaden er situasjonen blitt ekstrem. I Oslo koster en kvadratmeter leilighet mer enn en kvadratmeter Munch. Boligprisene stiger med 10 prosent i året, men likevel mangler Oslo minst 20.000 boliger. Det bygges rett og slett ikke nok.
Også i Trondheim bygges det for lite. Den 3. november i år skriver Adressa at boligprisutviklingen i Trondheim er historisk sterk. Taperen er alle de som utestenges fra å få egen bolig. Ap mener det er uakseptabelt.
LES SAKEN: Slik lyktes de mektige aktørene på Overvik
Kommuneplanens arealdel er etter budsjettet det viktigste dokumentet som vedtas av bystyret. Det bestemmer hvilke områder som skal settes av til boligbygging, og dermed hvor mange boliger som kan bygges.
Da kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2007 la fagfolkene til grunn en befolkningsvekst på bare halvparten av det som skulle vise seg å bli virkeligheten. Ekspertene tok feil og boligprisene steg mer enn nødvendig.
Da planen skulle behandles på nytt i 2013, bestemte vi oss for å legge til rette for økt boligbygging. Ekspertene snakker om prognoser. Men dette er ikke bare tall. Det er mennesker som trenger en bolig.
Derfor gikk over 80 prosent av bystyret inn for å legge inn flere områder for boligutbygging i Trondheim enn det fagfolkene gjorde. Arbeiderpartiet er stolte over at vi stemte slik. Det skulle nemlig vise seg at det var en klok beslutning å legge inn flere områder.
Knapphet på boliger, og areal til å bygge ut boliger, vil presse opp boligprisene i en by som vokser så raskt som Trondheim.
Les også debattinnlegget: Skuffende at Trøndelag Teater henter inn «Skam»-kjendis bare for å trekke mer publikum
De prisene vi finner i boligmarkedet bestemmes ikke av hvor mange boliger et område teoretisk sett kan fortettes med, eller hvor mange boliger som kanskje kommer om ti år.
Boligprisene avhenger av hvor mange boliger som bygges hvert eneste år. Så lenge det bygges for lite, vil prisene fortsette å stige. For Ap er det en uholdbar situasjon. Alle med en normal inntekt skal ha mulighet til å skaffe seg en bolig.
Adressa har det siste halvåret drevet en kampanje mot å legge ut flere områder for boligbygging i Trondheim, og kritiserer spesielt Ap fordi vi sammen med et overveldende flertall i bystyret har lagt ut de områdene vi har, for eksempel Overvik og Rotvoll.
De sier Trondheim har nok boligtomter for mange tiår frem i tid. Ap mener det er feil. Halvparten av boligpotensialet er et rent teoretisk fortettingspotensial. Det avhenger både av at folk vil bygge ned hageareal med boliger, og at kommunen godkjenner at boligene blir bygd.
Les også kronikken om at planene for det nye Torvet i Trondheim vil ødelegge et unikt europeisk kulturminne
Fortettingsprosjekter er ofte vanskelige, og det egner seg ikke for alle områder. Særlig ikke der det går på bekostning av bomiljø og grøntområder.
Vi ser også ofte at store utbyggingsprosjekter blir forsinket eller stopper opp. For eksempel Brøset hvor det skulle bygges to tusen boliger. Det er i dag i det blå. Leangen Travbane, hvor det er planlagt tusen boliger, ser ut til å forbli travbane i overskuelig fremtid. Det finnes mange slike eksempler.
For å sikre nok boliger gikk vi til valg på å få bygget minst 7500 boliger i perioden 2011–2015. Det ble bygget under 5900.
Da Adressa i 2015 oppsummerte hvordan det hadde gått med Aps valgløfter, sa politisk redaktør i TA: «Rita Ottervik har levert. Bare når det gjelder boligbygging … innfrir de ikke». Det smerter oss.
Vi lover at Arbeiderpartiet skal arbeide enda hardere for at det skal bygges enda flere boliger framover. Fordi muligheten til egen bolig er en grunnstein i det samfunnet Arbeiderpartiet kjemper for. For oss er det et verdivalg. Fordi alle skal med.
Hør vår podcast «OmAdressert» som besøker klasse 10C på Charlottenlund ungdomskole for å få vite mer om hva ungdommen tenker rundt skole, kroppspress, amerikanske soldater på Værnes og om de frykter en kald krig.
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.