Bærekraftig matproduksjon er tema for en FN- konferanse med deltakere fra nærmere ett hundre land som åpner i Trondheim i dag.

-Med en økende befolkning må vi sikre bærekraftig matproduksjon samtidig som vi ikke overskrider naturens tålegrenser, sier Vidar Helgesen, som holder åpningsinnlegget på konferansen.

Bærekraft betyr blant annet at maten produseres med mindre innsatsfaktorer og belastninger for miljøet, samtidig som det omfattende matsvinnet reduseres.

- Norsk landbruk tar godt vare på miljøet, sett i internasjonal målestokk. Det brukes for eksempel relativt sett lite sprøytemidler. På den andre siden er flere arter og naturtyper i kulturlandskapet truet. Vi har også utfordringer med å nå målene for godt vannmiljø. Klimagassutslippene i sektoren må også ned og de pollinerende insektene er under press grunnet endret arealbruk, intensivering i landbruket, forurensning og klimaendringer, skriver Helgesen i en epost.

Samspill med naturen

Fram til fredag skal ekspertene på konferansen diskutere hvordan verdens landbruk kan produsere mat i et bedre samspill med naturen og det biologiske mangfoldet. Regjeringen arrangerer konferansen i samarbeid med flere FN-organisasjoner.

- Alt jordbruk er i utgangspunktet avhengig av naturmangfold og de tjenester som økosystemene gir. Styrket kunnskap om sammenhengen mellom biologisk mangfold og jordbruksproduksjon er viktig for å finne bedre løsninger, sier Helgesen.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har som mål at verdens matproduksjon skal økes med 70 prosent innen 2050. I Norge er målet å øke produksjonen med 20 prosent innen 2030.

- Mye av veksten i den globale matproduksjonen må skje på de samme arealene som i dag. Vi er også nødt til å bruke mindre vann, dessuten vil klimaendringene vil endre betingelsene for matproduksjonen. Norge satser nå inntil 400 millioner kroner over ti år for å bevare ville vekster. Dette er slektninger til dagens matplanter, og de kan tåle klimaendringer bedre, sier Helgesen.

Miljø i landbrukspolitikken

Statsråden mener miljøordninger har fått en sentral plass i norsk landbruk.

- Innenfor en samlet bevilgning på over 14 milliarder kroner til landbruket går rundt fem milliarder til miljøordningene over jordbruksavtalen. Klimahensyn får også større plass i jordbruksforhandlingene, sier Helgesen.

Bevaring av den beste matjorda er et viktig mål for regjeringen, men flere hensyn må veies opp mot hverandre.

- Vi trenger areal til andre viktige samfunnsformål som veier, boliger og skoler. Ofte er dette en vanskelig avveining, sier Helgesen.

Feil kurs i Europa

Leder i Sør-Trøndelag Bondelag, Lars Morten Rosmo, mener utviklingen i Europa peker mot et landbruk som reduserer det biologiske mangfoldet.

- Det går mot brakklegging av store områder, ensidig plantedyrking uten vekstskifte, økt bruk av plantegifter og mindre beiting. I Danmark har den konservative regjeringen reversert kravet til bevaring av miljøet for å få ned kostnadene for landbruket. Svenske bønder krever det samme, sier Rosmo.

Han frikjenner heller ikke norsk landbruk.

- Matproduksjonen er en forutsetning for at mange arter av planter og dyr skal overleve. Samtidig kan utviklingen mot monokulturer og økt bruk av sprøytemidler, som i kornproduksjonen, true det biologiske mangfoldet. Flere større driftsenheter og sentralisering av produksjonen gir brakklegging slik at store arealer gror igjen. Landskapet som mange arter er avhengig av, blir ødelagt, sier Rosmo.

Bondelaget har protestert kraftig mot nedbyggingen av dyrkajord. Rosmo karakteriserer Trondheim som «et skrekkeksempel».

- Her ødelegges mulighetene til å produsere mat samtidig som det biologiske mangfoldet blir redusert. Kortsiktig profitt styrer arealpolitikken. Jeg mener nebygging og ødeleggelse av matjord er vår tids største miljøproblem. Det høres kanskje ut som en floskel, men sist vi produserte god matjord i Norge var under siste istid, sier Rosmo.