Når den nye sjefen i Investinor får lov til å bli boende på Østlandet, er det nok et eksempel på at statlige virksomheter utenfor Oslo undergraver Stortingets vedtak.
Utflytting av virksomhet fra Oslo til andre deler av landet har skapt et nytt fenomen. Fra tid til annen ansettes det sjefer i statlige virksomheter som har kontor andre steder enn i hovedstaden. Ikke så rent sjelden greier nye sjefer å avtale seg frem til at de slipper det praktiske ubehaget med å flytte helt til Trondheim og andre utkantstrøk. Det ferskeste eksemplet er den nye sjefen for statseide Investinor, Haakon H. Jensen. Han blir boende i Asker, mens Investinor altså har hovedkontor og det aller meste av virksomheten i Trondheim.
Et annet eksempel er formaliseringen av Trondheim som Norges kirkehovedstad. Helga Haugland Byfuglien fikk sterk kritikk da hun for fem år siden gjorde det klart at hun som permanent preses for Den norske kirke ikke ville flytte til Trondheim, selv om det skulle være kontorsted for det nye embetet. Da ett direktorat i Oslo ble slått sammen med ett i Trondheim, ble direktørstillingen i Miljødirektoratet formelt sett plassert i Trondheim, men likevel uten at direktør Ellen Hambro ble med på flyttelasset. Det samme skjer i privat sektor, der flere toppsjefer ikke bor ved hovedkontoret. Det gjelder blant annet oljeselskapet Det norske og selskapets øverste leder, Karl Johnny Hersvik.
Kritikken er ikke rettet mot Jensen, Haugland Byfuglien, Hambro eller Hersvik. Det er deres foresatte som har godtatt at nøkkelpersoner i samfunnet kan bo flere hundre kilometer unna den virksomheten de leder. Det er særlig ett argument som går igjen for den nye klassen med jobb-pendlere: «Kompetanse trumfer geografisk tilhørighet», sa Thomas Falck, styreleder i Investinor, som begrunnelse for at Jensen slipper å flytte til Trondheim. Det er vanskelig å si i mot kompetanse-argumentet. Likevel trumfer det ikke Stortingets vedtak.
Investinor ble opprettet i 2008. Vedtak i Innovasjon Norge og regjeringen, med to ganger tilslutning fra Stortinget, slo fast at virksomheten skal drives fra Trondheim. Stortingets vilje undergraves når styret i Investinor tar seg til rette og godtar fjernstyring.
Uten tilknytning til lokalmiljøet der virksomheten holder til, kan lederen miste viktige dimensjoner ved jobben. I verste fall kan det føre til at Investinors virksomhet mister sitt fotfeste i Trondheim, eller at Trondheim bare i navnet vil være kirkehovedstad.