Fredag ettermiddag innleder forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på Høyres landsmøte på Gardermoen, og i salen sitter en lang rekke delegater som forventer en styrking av forsvarsbudsjettet.
Hele ni fylkeslag har sendt inn resolusjonsforslag som omhandler forsvars – og utenrikspolitikk, og kilder Adresseavisen har snakket med understreker at dette er uvanlig – selv i Høyre. Høyre-veteran og pensjonert generalmajor Lars Myraunet fra Frosta, sier at det i hans landsmøtekarriere, som startet på begynnelsen av 2000-tallet, aldri har vært så mange resolusjonsforslag på forsvar – og utenrikspolitikk.
Konfliktene nærmere
– Vi har levd i et vakuum de siste årene, der alle har ment at forsvar, konflikter og krig, er vi ferdige med. Men vi må lære av historien: Vi lever ikke i evig fred, menneskene er ikke skapt slik. Forsvarsbudsjettene må økes vesentlig, sier den tidligere stortingsrepresentanten.
Fylkesordførerkandidat i Sør-Trøndelag Høyre, Torhild Aarbergsbotten, ønsker at Høyre på nytt blir «Forsvars-Høyre».
– Behovet for økte bevilgninger til Forsvaret kommer til å bli et viktig tema på landsmøtet, og jeg er glad for at så mange fylkeslag har levert forslag til vedtak om dette. Mer penger til Forsvaret vil også få betydning for utbyggingen av Ørland hovedflystasjon, både for å sikre at utbyggingen går som planlagt, men også i forhold til hva slags aktivitet som skal være der, sier Aarbergsbotten.
Hun tror at de mange forslagene er uttrykk for at Høyre-folk ønsker å hente fram igjen det tradisjonelle «Forsvars-Høyre».
– Vi har jo hatt en lang tradisjon for å være landets fremste forsvarsparti. Nå opplever vi stor uro rundt oss, med Ukraina og Russland, og mange føler nok at konfliktene rykker stadig nærmere. Det understreker behovet for at Høyre sørger for å sikre et sterkt forsvar.
For lite oppmerksomhet
Fylkesleder Geir Inge Sivertsen i Troms Høyre mener den politiske debatten om behovet for å styrke Forsvaret har vært fraværende de siste ti årene.
– Oppmerksomheten rundt dette har heller ikke vært god nok i eget parti. Forsvarsbudsjettet må økes, og den militære tilstedeværelsen i nordområdene må økes. I perioder med stabilitet, er det lett å glemme betydningen av et sterkt forsvar. Men i dagens situasjon, er det på sin plass, fastslår Sivertsen.
Høyre-veteranen Lars Myraunet synes fylkeslagene kunne formulert seg noen hakk hvassere når det gjelder behov for mer penger. I Sør-Trøndelags forslag står det: «Høyre vil fortsette styrkingen av forsvarsbudsjettet som regjeringen har påbegynt».
Mangler milliarder
– De kunne tatt i mer! Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide trenger all den drahjelp hun kan få, og hun har ikke finansministeren og statsministeren fullt ut med seg, påpeker Myraunet. Han viser til at også generalsekretær Jens Stoltenberg i NATO har minnet om målet om at to prosent av medlemslandenes bruttonasjonalprodukt (BNP) skal brukes på forsvar.
–Erna Solberg har sagt at de vil gå i retning av dette, men det er fremdeles mange milliarder som gjenstår, understreker Myraunet, som synes forsvarspolitikk har vært for lite synlig i eget parti de siste årene.
– Vi har hatt et stort fokus på velferdstjenester, og selv om det er bra, er jeg på sikt bekymret for vår forsvarsevne. Det vi har, er veldig bra. Men det er så bitte lite, vi har ikke et landsforsvar.
Utenrikspolitikk er blitt innenrikspolitikk
Søndag innleder utenriksminister Børge Brende til debatt om utenriks – og sikkerhetspolitikken. Han mener dagens kriser og konflikter, som driver millioner av mennesker på flukt, er av dimensjoner vi ikke har sett siden 2. verdenskrig.
– Bare de siste par årene har vi sett flere store kriser. Konflikten i Syria har spredd seg og skaper enorme humanitære behov. ISIL og andre ekstremister terroriserer store områder i Midtøsten og Afrika. I Europa ser vi at Putins Russland bryter folkeretten. De har tatt en bit av et annet land og destabiliserer Ukraina. Dette sprer usikkerhet i hele Europa, påpeker Brende.
Forberedt på det uforutsette
Han tror engasjementet for forsvars – og utenrikspolitikk skyldes at det er våre verdier som blir angrepet.
–Vi ser at det er behov for å stå opp for de verdiene som har vært grunnlaget for vekst, velferd og jobber – demokrati, menneskerettigheter, bærekraftig utvikling og en internasjonal rettsorden. Når terrorister angriper barn som går på skole, jøder ved synagogen og journalister i sine redaksjonslokaler er dette direkte angrep på våre verdier og vår måte å leve på. Vi ser at utenrikspolitikk er blitt innenrikspolitikk.
Utenriksministeren understreker at i en verden som er mer uforutsigbar, må vi være forberedt på det uforutsette.
– Derfor bør også forsvarsbudsjettet økes. Et sterkt forsvar, og NATO som garantist for vår sikkerhet, er en hjørnestein i dette.
– Forsvare grunnleggende verdier
– Vil profilen til «forsvarspartiet» Høyre bli tydeligere?
– Forsvars- og sikkerhetspolitikk har alltid vært viktig for Høyre. Vi er til å stole på, landets sikkerhet kommer alltid først. Det kan alle regne med fremover også.
– Hva vil du legge vekt på i din innledning?
– Krisene viser at utviklingen ikke er lineær, vi kan ikke ta fortsatt fremgang for gitt. Vi må forsvare de grunnleggende verdiene, de er en forutsetning for både utvikling og sikkerhet.
