En uke er som kjent lang tid i politikken. Fem år er en evighet. Da Borgtun skole i Tromsø i 2010 innførte kjønnsdelt svømmeopplæring fordi foreldrene til én muslimsk jente ba om det, slo Fylkesmannen i Troms loven i bordet: Kjønnsdelt undervisning er ikke tillatt.
Fylkesmannen ble heiet fram av blant andre Elisabeth Aspaker (H), som den gang var stortingsrepresentant. «Det norske samfunnet er tuftet på et sett verdier som gjelder for alle fordi vi ønsker inkludering og integrering», sa hun til Nordlys. Avslaget var helt på sin plass, mente hun.
For en snau måned siden kom Fylkesmannen i Telemark til motsatt konklusjon: Kjønnsdelt undervisning er tillatt likevel. Muslimske foreldre i Skien hadde gitt beskjed om at deres døtre ikke kunne ha svømmeopplæring sammen med gutter, eller ha mannlig lærer i faget. Fylkesmannen slo fast at fritak ikke er lov, men det er tillatt å ta hensyn til elevenes og foreldrenes «religiøse og filosofiske overbevisninger». Muslimske jenter har ikke plikt til å bade med gutter, men skolen har «plikt til å forsøke å legge til rette svømmeopplæringen slik at eleven kan delta».
Vedtaket utløste ryggmargrefleksen i Frp. «Dette kan ikke bli stående. Enten får Fylkesmannen tolke regelverket en gang til, eller så må regelverket endres», sa stortingsrepresentant Kristian Norheim til TA. Partifelle Bente Thorsen fulgte opp med et skriftlig spørsmål til statsråden. Spørsmålet var naturligvis av retorisk art, Frp sitter tross alt i regjering og må kunne forlange at det trekkes grenser mot islamisering, også under vann.
Og hvem andre tar imot spørsmålet enn Elisabeth Aspaker? Hun er fungerende utdanningsminister og synes slett ikke veilederen til opplæringsloven er vanskelig å forstå, sier hun til Vårt Land. Den åpner for å skille kjønnene når det er til beste for elevene. Likevel vil regjeringen vurdere om regelverket skal presiseres.
I så fall har regjeringen nok en gang slått inn reversen. 10 dager tidligere sa nemlig statssekretær Birgitte Jordahl (H), også hun til Vårt Land, at regjeringen ikke ønsker entydige retningslinjer. Dette får skolene og lokale myndigheter finne ut av selv.
Det er lett å sympatisere med Frp i denne saken, før en får tenkt seg om. Når en gruppe ved Rabitamoskeen i Oslo arbeider for å få svømmehaller der bassenget kan deles i kvinneside og herreside ved hjelp av nedsenkbare vegger, er det som om tiden blir skrudd tiår tilbake, til den gang kystbyer hadde inngjerdete sjøbad med menn og gutter på den ene siden og kvinner og jenter på den andre. Var vi ikke kommet forbi dette stadiet?
En stund så det jo slik ut. Prinsippet om felles opplæring kom inn med Mønsterplanen i 1974, siden har jenter og gutter fått samme læreplan også i kroppsøving. Men det var ikke muslimene som førte det kroppslige ubehaget inn i svømmehallen. Forskning som ikke tar hensyn til foreldrenes religion, viser at jenter flest reagerer på to innslag i kroppsøvingen: Ballspill og svømming. Ballspillet belønner guttenes fysiske fortrinn og setter deres ferdigheter som standard i faget, mens svømming forsterker pubertetsjentenes negative tanker om sin egen kropp, fordi de må vise så mye av den.
Sjenansen i dusjen og bassenget kom ikke med de muslimske innvandrerne. Den var der alltid, selv om kloke folk i skolen arbeidet med å dempe dens usunne utslag. Reklamebransjen og mediene må ta det meste av skylden for at vi er i ferd med å miste mye av det som ble vunnet i generasjonen etter 1970-årene. Radmagre modeller, tusenvis av glansete magasinløgner om utseendets betydning og tabloidenes banale naken-SJOKK har hatt sin virkning.
For en tid tilbake skrev Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås en artikkel i Aftenposten der han listet opp ti norske tabutemaer i 2015. Ett av dem var naturlig nakenhet. I følge Åmås har vi utviklet et unaturlig forhold til den nakenheten «som ikke er erotisert eller seksualisert», svømmehallens og treningssenterets nakenhet.
Line Jansrud, som for tiden lærer NRKs yngre seere om kroppen ved å tegne på nakne underliv, løfte på peniser og klemme på jentebryst, sier det samme. Da hun gikk på skolen (for ikke så lenge siden), var det helt naturlig for jentene å dusje nakne sammen, nå er det vanlig å se bikinier i dusjen på treningssenteret, sier hun til Aftenposten.
Helsesøstre, gymlærere og foreldre merker det også: Jentene vil ikke engang vise seg for hverandre, langt mindre for pubertetskåte gutter. Mange velger å droppe dusjen helt.
Hver femte skole i Norge praktiserer kjønnsdelt undervisning, ifølge en studie utført av Anne Torhild Klomsten ved NTNU, og det er først og fremst i svømmehallen flokken skilles. Både norske og utenlandske studier viser at kjønnsdelt svømming oppleves som et fristed også av jenter som ikke blir fortalt hjemme at de må skjule kroppen av respekt for religionens regler.
Hvis vi ikke er villige til å tvinge nakenheten på 15 år gamle jenter som strever tungt i den kommersielle kulturens forvridde og provoserende kroppshysteri, kan vi heller ikke tvinge de jentene som er blitt fortalt at etter islamsk tenkning eies seksualiteten av mannen og styres av blikket hans.
Aspaker bør lytte til statssekretæren. La dem som er nærmest problemet, løse det. Målet er nasjonalt: Vi ønsker ikke et kjønnsdelt samfunn, fordi kjønnssegregering hindrer all integrering. Men løsningen er lokal: Snakk med jenter i alle leire om hvordan skolen kan hjelpe dem til å bli tryggere i de kroppene de har, men respekter samtidig utryggheten.
Skulle denne prosessen føre til sterkere mediekritikk og tiltakende motstand mot religionens kroppsangst, så desto bedre.