Halsbrekkende bruk av Nidarosdomen, mener Mai Elisabeth Berg i dette debattinnlegget.

Jeg har ikke vært i fødselskirken i Jerusalem, men jeg har blitt fortalt at porten er så lav at man må bøye seg dypt for å komme inn.

Porten inn til Nidarosdomen, på nordsiden, er heller ikke så stor, eller brei.

Og når vi kommer ut av dagslyset og inn i den vakre, dunkle katedralen, kjennes det naturlig å dempe stemmen og være anstendig påkledd.

Helligdommen innbyr til andakt. Den gir oss mulighet til å komme i kontakt med rom i oss selv som kanskje ellers er utilgjengelige.

Og vi kan en stund glemme den verdslige verden med all dens støy og larm.

Les også kommentaren: Festivalen gjør byen bedre

Alt er i flyt

Slik var det, og slik burde det være. Men vi lever i en tid der alt er i flyt.

Grensen mellom det hellige og det verdslige viskes ut. Sekulariseringen truer de kristne verdiene, både i samfunnet og i kulturen.

Jeg har lenge reagert på måten Den norske kirke her i byen forvalter sitt ansvar for Nidarosdomen på. Verdslig underholdning får mer og mer innpass.

Les også debattinnlegget: - Jeg er ei jente på 19 år og jeg tørker rumper på jobb

Stadig dristigere

Som Terje Eidsvåg skriver i Adresseavisen 8. august satses det på en stadig «dristigere» bruk av Nidarosdomen under Olavsfestdagene.

I år var vestfrontplassen gjort om til publikumsarena, og den «spektakulære» forestillingen «How Like An Angel» med sin «halsbrekkende akrobatikk» var et av de store høydepunktene.

På bildet i avisen ser vi at publikum har inntatt plassene for å la seg underholde, og i samlet flokk stirrer opp på en akrobat på veg opp tauene under de høye hvelvene i katedralen.

Les også Adresseavisens anmeldelse av «How Like An Angel»: Helt ufattelig

Én nasjonalhelligdom

Vi har teater for framføring av skuespill, konsertsaler for all salgs musikk, idrettsarenaer for idrett, vi har fotballbaner for fotball, vi har «Skavlan» og «Lindmo» for «talkshows», vi har sirkustelt for elefanter, tryllekunstnere og akrobatikk, og vi har kirker for stillhet, for bønn og Guds ord.

Og vi har én nasjonalhelligdom; Nidarosdomen.

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter